Gå til sidens hovedinnhold

Fritt skolevalg er ikke fritt

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.


Noen avgjørelser
myndighetene tar har så store konsekvenser for Distrikts-Norge at det er behov for kollektivt opprør. Innføringen av fritt skolevalg i hele landet er en slik sak.

Regjeringen sier de vil at elever skal ha større mulighet til å velge hvilken skole de skal begynne på. I realiteten innfører regjeringen større forskjeller, både mellom elever og mellom bygd og by.

Elevene som har gode karakterer vil enkelt kunne søke seg dit de vil. De med dårligere karakterer havner bak i køen. Forskere har konkludert med at karakterbasert opptak fører til sterk segregering og større forskjeller i Osloskolen. For distriktene handler ikke dette bare om framvekst av eliteskoler og taperskoler. Det handler om å være eller ikke være. Dersom allerede sårbare skoler i distriktene mister søkere, kan de bli nødt til å legge ned utdanningstilbud. Med færre linjer blir skolen kostbar å opprettholde. Distriktsskolene kan bli nedlagt.

Det kan med rette spørres om dagens regjeringen forstår hva som skal til for å opprettholde liv i Bygde-Norge. Kanskje er det ikke forståelse, men vilje som mangler.

Det siste Distrikts-Norge trenger er ytterligere sentralisering og større forskjeller

Kunnskapsdepartementet sier de trolig vil fastsette en ny modell til våren. Den vil tidligst gjelde for søkere i 2022. Heldigvis varsler allerede opposisjonen opprør.

Regjeringen har gått i front for en sammenslåing av fylkene, og lovet fylkene mer makt. Da kan de ikke ta fra fylkene råderetten over en av fylkenes største og viktigste oppgaver, nemlig driften av de videregående skolene. Fylkene kjenner sine distrikter bedre enn regjeringen.

Å bli påtvunget en lik skoleordning for hele landet er alt annet enn fritt. Å bli tvunget til å reise langt av gårde til en skole fordi du ikke har karakterer gode nok er heller ikke fritt. Vi kan ikke ha en offentlig skole som gagner kun de flinkeste. Vi kan ikke ha en skoleordning som fører til nedleggelse og fraflytting. Det siste Distrikts-Norge trenger er ytterligere sentralisering og større forskjeller.