Uten å være utdannet kirurg, arbeidet en lege 11 år som overlege i ortopedi ved sykehuset i Flekkefjord. Her utførte han avanserte inngrep. Etter tilsynssaker og feiloperasjoner, ble han overført til sykehuset i Kristiansand S.

Pasienter døde av feilbehandling på hans vakt, andre ble invalidisert.

Saken kom fram etter at pasienter som var skadet for livet stilte spørsmål om legens kvalifikasjoner. Først da kom sykehusledelsen i Flekkefjord og i Kristiansand S «på banen», og Helsetilsynet politianmeldte sykehuset. Politiet henla saken, men Helsetilsynet omgjorde vedtaket og nylig ble Sørlandet sykehus dømt til en foretaksstraff på 1. mill.kr. Boten gjelder kun for perioden legen arbeidet ved sykehuset i Kristiansand S, – februar 2019 til januar 2020.

Ingen av feiloperasjonen fra de 9 årene i Flekkefjord ble medregnet. I Helsepersonelloven er foreldelsesfristen 2 år.

Hvordan kan slike forhold på to sykehus få gå mer eller mindre upåaktet i 11 år? Hvorfor reagerte ikke leger og helsepersonell på skadene og dødsfallene?

Slik jeg oppfatter det, var det få tilbakemeldinger fra leger og helsepersonell som kunne oppfattes som kritikk av «overlegen». Var det frykt for represalier?

Hva med legeløftet, den «hippokratiske ed», de etiske retningslinjer som leger opplyser at de respekterer?

Er så denne saken fra Sørlandet spesiell? Nei, dessverre. I 2011 beregnet professor Peter F. Hjort at rundt 2000 pasienter dør uventet og unødvendig i norsk helsevesen hvert år. I tillegg anslo Hjort at over 15 000 får varig skade.

I 2011 ble det utbetalt 830 millioner kroner i pasientskadeerstatning. I 2021 var beløpet økt til kr 1 000 060 000. Kun 3 av 10 får medhold i erstatningskravet.

I enkelte media er det blitt stilt kritiske spørsmål om forholdene innen helseinstitusjoner.

Nå må statsråd Ingvild Kjerkol gjøre en grundig gjennomgang av blant annet bedriftskulturen på norske sykehus og helseinstitusjoner. Kan det være en frykt- og taushetskultur innen legeyrket og helsepersonell som hindrer åpenhet og saklig kritikk,- og som bidrar til at ca. 80 % av alle alvorlige hendelser ikke blir rapportert til Helsetilsynet?

(Fryktkultur,- her ment som en kultur som er preget av frykt for represalier hvis man ytrer seg om det som oppfattes som kritikkverdige forhold,- enkeltsaker. (Ref. Wikipedia.)

Taushetskultur,- refererer seg her til en yrkesgruppe som har tilegnet seg normer og vaner som gjør at personer trekker seg tilbake for å kommentere eksempelvis feilbehandling. (Ref. NAOB.)

Sverre Gran, V. Gausdal