Gå til sidens hovedinnhold

Frykt, utrygghet, gamlehjem og kirkegårder

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringen har fått den andre av tre rapporter om distriktenes utfordringer. Vi har fått gode beskrivelser av hvordan distriktene blir landets gamlehjem, og kanskje etter hvert kirkegård. Vi har fått flere forslag til tiltak.

I løpet av våren kommer ungdommens distriktspanel med sin rapport. Da bør alle viktige premisser for den kanskje viktigste debatten i stortingsvalgkampen være på plass. Da kan vi sortere politikere i grupper.

Noen av dem er fullstendig likeglade og mener flyttestrømmer og befolkningsutvikling bør skje upåvirket av politikken. De fleste stiller av dem seg bak tiltak som allerede er etablert, som fungerer, men som ikke har stor nok effekt.

Det neste året skal vi peke på politikerne som klarer å beskrive alvoret i utviklingen, men som også har vilje til å mobilisere kraftfullt for å bremse utviklingen, stoppe den, og så legge grunnlag for ny vekst også i bygdene. Dette er muligens å tro på julenissen. Men hvis vi ikke tror det er mulig, er tida for å slukke, låse og flytte like rundt hjørnet.

Vi lever i paradoksenes tid. Hvert eneste kvartal får vi statistikker som forteller oss som holder ut på bygda at vi blir stadig færre. Riktig dystert blir det når det også beregnes hvor mange vi vil være i de ulike aldersgruppene om noen år, dersom ikke noe gjøres.

Samtidig lyser det i flere vinduer enn noen gang i flere slike kommuner. Fredagskøene i dagligvarebutikken bekrefter at mange har rullet ut av byene og ut på bygda, fordi de finner noen kvaliteter her som de ikke har hjemme. Dagens virkelighet er at innbyggertallet går ned. Vi har likevel aldri vært flere enn vi er nå!

Tidligere Høyre-statsråd Victor Norman har ledet arbeidet med utredningen «Det handler om Norge – Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene». Han snakker om «å tenke drastisk nytt». – Gjør vi ikke det, vil Norge vil bli todelt, sier Norman, og beskriver et Distrikts-Norge som ligner på et gamlehjem, og et urbant Norge som dominerer samfunnsutviklingen og samfunnsdebatten.

Er vi ikke allerede der? Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum fører en farlig og splittende retorikk, og spinner på følelser hos folk for å skape frykt og utrygghet.

Vedum sier egentlig det samme som Victor Norman. Og disse dagens konflikter mellom by og land er trolig bare en forsmak på hva som venter, hvis vi ikke får en politikk som gjenreiser optimismen i områder der nesten alle viktige piler peker i feil retning.

Den tidligere arbeids- og administrasjonsministeren peker på at det ikke lenger er nok å holde ungdommen i distriktene. Nå må vi ha en politikk som får urban ungdom til å flytte til bygda. Dette klappes det for, overalt hvor de føler at moderniseringsministeriet til Høyre har sentralisert både utdanning og annen statlig virksomhet.

Normann vekker egentlig til live gamle kjepphester. Han huskes som en av få statsråder som ikke bare snakket om å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo, men som faktisk også gjorde det. Etter Norman har vi stort sett latt oss styre av sentralister. De har vært blå, de har vært røde, og de har også vært grønne. Om sentraliseringen ikke har vært villet, har evnen til å lage motstrømspolitikk vært liten.

Den velvoksne økonomiprofessoren forteller oss at det fortsatt er mulig. Det neste året gir oss en avklaring på om det er nok vilje.