(Nettavisen) I Norge lever mellom 10.000 og 12.000 mennesker med en Parkinson-diagnose, og med eldrebølgen er det ventet at tallet vil øke.

– Parkinson har blitt ett av de største helse- og samfunnsøkonomiske problemene fordi det ikke finnes gode behandlinger. Mennesker lever lengre, flere rammes og ender opp på sykehjem, som er økende vanskelig for samfunnet å finansiere.

Det forteller Charalampos Tzoulis, professor og overlege i nevrologi.

Han forteller at nevrodegenerative sykdommer, gruppen som Parkinsons sykdom tilhører, har forbigått både kreft og hjerte- og karsykdom som samfunnsøkonomisk problem.

– Hjerte- og karsykdom har vi fått gode behandlinger for og det er fokus på forebygging, så med endret livsstil er forekomsten på vei ned. Innenfor kreft så har det kommet en bølge av behandlinger og de blir bedre nesten for hvert år, for man har klart å knekke en del av kreftgåten.

Om eget forskningsområde fortsetter han:

– Innenfor Parkinsons sykdom har vi fremdeles ikke knekt koden, vi skraper så vidt overflaten. Vi forstår ikke sykdommen i det hele tatt og har ikke noe som kan bremse eller forebygge den. Derfor foregår det mye i norske og internasjonale forskningsmiljøer.

Parkinsons sykdom er en samlebetegnelse for opp til flere sykdommer som rammer bevegelsesområdene i hjernen og gir karakteristiske bevegelsesforstyrrelser.

Sykdommen kan ha en rekke ulike årsaker og kan også arte seg svært forskjellig fra person til person.

Parkinsons sykdom har ingen kur, og er derfor en sykdom mange er redd for å rammes av.

– Det er selvfølgelig et sjokk når man får beskjed om en hjernesykdom. Man behøver ikke være lege for å vite at hjernen vår er den vi er; personligheten og alt vi er sitter i hjernen. Så når flere deler i hjernen gradvis vil dø ut og det ikke er noe å gjøre for å bremse dette, er det klart det er en svært ubehagelig opplevelse, sier han og legger til:

– De føler det nok slik mange kreftpasienter gjorde før det ble utviklet gode behandlinger for kreft. Så er det ikke akkurat samme prognosen for Parkinson fordi det med kreft kan gå fort, mens når det kommer til Parkinson har vi ofte et tiårsperspektiv, eller lenger.

– Hva skjer i løpet av de årene?

– Vi tenker ikke nødvendigvis at det er ti år til døden, men gjennom de årene blir de fleste betydelig funksjonshemmet. Parkinson begynner tidligere enn for eksempel Alzheimer, så de som får en Parkinson-diagnose er ofte i 60-årene, og det er ikke gammelt i dag. Så et slik 10–15 års perspektiv er ikke en veldig god nyhet.

Ettersom levealderen øker og flere og flere blir eldre, er også dette en sykdom som vil ramme stadig flere.

Espen Dietrichs er lege, nevrolog og professor ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet.

– Et vanlig spørsmål ved diagnose er «Hvordan kommer dette til å gå, hvor fort blir jeg dårligere?» og det varierer veldig fra person til person, siden det er så mange forskjellige varianter av Parkinsons sykdom. Noen kan for eksempel ha en veldig langsomt utviklende sykdom og fungerer ganske bra selv etter 20–25 år, sier han til Nettavisen.

Dietrichs mener også at noe av frykten for sykdommen har med at mange ofte tenker på eller hører om de hardest rammede.

– Det man forbinder med Parkinson er de som har hatt sykdommen lenge og er aller hardest rammet. Mange har nok en forestilling om at den gjennomsnittlige Parkinson-pasient er mye dårligere enn de i virkeligheten er.

Ved Parkinsons sykdom er forventet levealder ikke så veldig redusert i forhold til jevnaldrende uten diagnosen.

Ikke bare de velkjente symptomene

– Tidlige faresignaler på Parkinsons sykdom er mange og ikke tydelige, forteller Espen Dietrichs.

De tidlige symptomene kan komme mange år før andre symptomer, og diagnosen fås først ved motoriske forstyrrelser.

Parkinsons sykdom er definert som en bevegelsesforstyrrelse. De fleste forbinder det nok ofte med skjelvinger, muskelstivhet, vanskeligheter med å starte bevegelser, redusert bevegelighet og langsomme bevegelser.

Dette er også de tidligste tegnene på sykdommen som er viden kjent.

– Det er viktig å si at Parkinson er mer enn skjelving. De fleste vil tenke på en hånd som skjelver når de tenker på Parkinson, men skjelving er kanskje det minst plagsomme symptomet, sier Charalampos Tzoulis.

Han peker på ting som redusert bevegelighet, vansker med å gå, dårlig balanse og fall.

Det er også en rekke andre faktorer som også er tidlige symptomer, blant annet såkalt ikke-motoriske symptomer, som mange kanskje ikke forbinder med Parkinsons sykdom i det hele tatt.

Slike symptomer kan være tap av luktesans, depresjon, angst, treg avføring, blodtrykksfall, demens og søvnforstyrrelse.

Selv om symptomene er svært varierende, har de i sum stor påvirkning på livet.

– Senere blir pasienten også kognitivt påvirket med demens, så Parkinson er en hel-hjernesykdom. De ikke-motoriske symptomene kan ofte være like mye, om ikke mer invalidifiserende enn bevegelighetsplagene, mener Tzoulis.

Ny forskning ser på mareritt

En ny, britisk studie har nå sett på sammenhengen mellom det å ha mareritt eller dårlige drømmer og utviklingen av Parkinsons sykdom.

– Det som er interessant er at dette er noe som tidligere ikke er tilstrekkelig undersøkt, og det er det med mareritt, sier Tzoulis.

Søvnforstyrrelser er tett knyttet mot nevrodegenerasjon som Parkinson og demens.

– Interessant nok er dette et fenomen som kommer før diagnosen, så det er vitenskapelig interessant å studere mer og forstå det mer, og å forstå hvorfor det skjer, forklarer Tzoulis.

Forskerne fra Birmingham University Centre for Human Brain Health så at deltakerne i studien som slet med mareritt eller dårlige drømmer hadde dobbelt så høy risiko for å diagnostiseres med Parkinsons sykdom.

Dette gjaldt spesielt eldre menn.

– Det høres ganske dramatisk ut med en dobling av risiko, men risikoen er fremdeles ganske lav, forteller Tzoulis.

Han mener det ikke er grunn for folk flest som har mareritt å frykte at det kan dreie seg om Parkinson.

– Forskningen på mareritt har ingen prediktiv verdi for ett og ett menneske. Ingen skal være bekymret om de er 50–60 år og har hatt mye mareritt.

Dramatiske drømmer har kjent Parkinson-sammenheng

Det betyr ikke at søvnvansker og Parkinson ikke henger sammen.

– Rem sleep behavior disorder (RBD) er kraftig assosiert med Parkinsons sykdom og andre nevrodegenerative sykdommer, forteller Tzoulis.

For når de aller fleste får sine viktige timer med søvn, pleier muskelaktiviteten å slås av under drømmesøvnen, slik at vi da ligger i ro og bare øynene beveger seg.

Ved en spesiell type søvnforstyrrelse slutter imidlertid denne bryteren å fungere. Det fører til at man kan drømme om å bli angrepet av noe skummelt, for så å begynne å slå og bryte i søvne. Det kan gjør at de knuser nattbordet, slår til samboer eller lignende.

Kort fortalt kan man si at mennesker med RBD lever ut drømmene, der man normalt ville ligget helt stille.

Det behøver heller ikke være udelt negative drømmer.

– Jeg husker godt en pasient som hadde våknet opp på gulvet mens han ropte, og han hadde drømt at han spilte for fotballklubben Brann, humrer Tzoulis.

Likevel kan en RBD-diagnose være ganske dramatisk. Hvis man får en RBD-diagnose er det ganske høy konversjonsrate, som vil si at det er en høy risiko for å rammes av Parkinson, forteller Tzoulis.

Studier som har fulgt opp mennesker med RBD over flere år viser at i løpet av tolv år har cirka 70 prosent av disse fått en nevrodegenerativ sykdomsdiagnose, vanligvis Parkinson eller demens.

– Noe av det interessante er at RBD vanligvis begynner mange år før diagnosen, opptil 10–15 år, påpeker Tzoulis.

Det forskes mye både i inn- og utland på tidlige symptomer på Parkinson, men Dietrichs påpeker at det aller viktigste er å finne måter å bremse sykdommen på, som man ikke har i dag.

– Alle måter å identifisere en sykdom på før den egentlig bryter ut er interessant med en gang man kan bremse sykdommen, så for fremtiden kan denne typen kunnskap være veldig nyttig, påpeker Dietrichs.

Charalampos Tzoulis påpeker at slik det er nå, uten forebyggende behandling for Parkinson, kan det å få en tidlig diagnose bare være en svært tøff påkjenning.

– Per i dag har det ikke noen verdi for hver enkelt å få en veldig tidlig diagnose, så hadde jeg fått en sånn diagnose ville jeg, som individ, ikke hatt lyst å vite om det før det påvirket bevegelsessystemet, påpeker han.

Det er fordi jo tidligere man kan få behandling etter å ha fått bevegelsessymptomer, jo bedre livskvalitet får man.

– Muligheten for tidlig diagnose vil imidlertid ha stor verdi for å kunne utvikle og teste nye behandlinger som har som mål å bremse eller forebygge sykdomsutviklingen, påpeker han.

Usikkert hvor mye arv spiller inn

Det er fortsatt mye man ikke vet om Parkinsons sykdom og hvem som er disponert for sykdommen.

Man vet at det bare er fem prosent av de som får Parkinsons sykdom som har dette rent arvelig. Av disse fem prosentene så er det minst 20 forskjellige varianter av arveanlegg som kan gi sykdommen.

– Blant de 95 prosentene som ikke skyldes arv, så er det nok slik at det er en arvelig disposisjon som gjør at man kanskje har en doblet eller tredoblet risiko for å få dette, forteller Espen Dietrichs.

Om livsstilen kan påvirke har også vært mye undersøkt, men Dietrichs forteller at ingen har klart å påvise noe helt sikkert.

– Man har lurt på om grunnen til at Parkinson forekommer mer i industriland på grunn av tungmetaller og forurensing, men så er det også flere nevrologer i disse landene til å stille diagnosen.

Andre ting man også har sett på er om det kan ha sammenheng med infeksjoner i barnealder, og man har også undersøkt om det er mindre Parkinson blant røykere.

– Vi vet at nikotin virker symptomlindrende, så det kan være at røykere har mindre symptomer og får symptomer senere, men uansett er risikoen røyk gir for lungekreft og hjertesykdom såpass stor sammenlignet med den lille effekten den kan gi for Parkinson-pasienter, så det er ikke slik at man anbefaler å røyke.