Russland har vist verden sin frykt for territorielle områder og vestens innflytelse i Europa. De umenneskelige handlingene som har møtt Ukraina er ikke et ukjent fenomen, og vil heller ikke forbli det. Ustabiliteten er stor i flere land med frykt for utbrudd av en ny verdens krig, samtidig har ikke Europa vært nærere knyttet sammen. På grunn av Putins handlinger har vesten snudd ryggen og svart med det eneste forsvarlige å gjøre, å kjempe med økonomiske sanksjoner og vist foraktelse over handlingene som har blitt foretatt. For det er ikke første gang verdens ledere står på sidelinjen i en humanitær krise, ved at resultatet av innblanding fører til langt større konsekvenser. Historien er repetitiv for mange og konfliktbildet har ikke vært så ustabilt på lenge.

Putin kan minne om flere sinte menn, som i sin tid førte en viss samme taktikk. Vi kan ta å se tilbake på mellomkrigstiden der de startet oppreisningen etter første verdens krig. De glade tjueårene ga økonomisk vekst og industriell utvikling, men var også skygget av en ugunstig Versailles traktat og depresjon. Da børskrakket falt i 1929 trengtes nye metoder og samarbeid, og hadde det ikke vært for Heyes og New Deal kunne det vært vanskelig for bankene å igjen stabilisere seg. Årene med depresjon, arbeidsledighet og nød preget verden, særlig Tyskland som ikke fikk muligheten til å komme seg opp på beina igjen. Ekstrem krigsgjeld, avkolonisering og demilitarisering skapte desperasjon og en åpen dør for en sint mann å slippe til.

For nye ekstreme ideologier og demagoger trer fram der folk trenger dem mest. Demagoger er mennesker som appellerer til dem som sårt trenger å bli sett og hørt, uavhengig av det de blir fortalt nødvendigvis er sant. Dette er et skummelt fenomen.

I perioden 2017–2021 fikk Donald Trump muligheten til å sitte som president i et av verdens mektigste land, som førte til at konfliktbildet møtte usikkerhet. En showmann med oransje trekk vekket oppsikt med sin elsk over hjemlandet og et ønske om å «make America great again». En frase tatt fra en annen tid og med et ønske om å trekke seg ut av internasjonale avtaler som har blitt opprettet gjennom blod og tårer. For den nesten litt stille fredsperioden etter andre verdenskrig hadde ikke vært foruten opprettelsen av FN, med et ønske om å forhindre ny verdenskrig, ved å være forente sammen. Vi er avhengige av relasjoner og bånd til andre land, ved at fred og demokrati ikke er en kontinuitet og er noe som man må hele tiden arbeide mot.

Det indre speiler det ytre

Land med autoritære ledere, uansett hvor demokratiske de fremstår på papir, viser gang på gang i praksis at penger og makt trumfer over menneskers mulighet til å leve «fritt». Kina med sin gamle regjering kveler befolkningen med usynlige bånd. Det er en stille presse der diskusjon mot stat blir møtt med fengsel, og som fjerner individenes mulighet til å uttrykke sine rettigheter og behov. En regjering uten tillit til befolkning gjør det vanskelig å tenke på noen andre enn seg selv. Som den brennaktuelle Ukraina konflikten viser, holder kina fortsatt tilbake tøylene om å fordømme angrepet, for å ikke fornærme den sinte mannen bak det lange marmor bord. På den andre siden kjemper president Zelenskyj en kamp alene, der han står sammen med sitt eget folket, selv om det kan gå på bekostning av sitt eget liv. Det samler Ukraina, mens Russland faller sakte, men sikkert sammen.

Resultatet av tillit

Et stykke tilbake i tiden, der en annen sint mann kom seg til toppen, fremmet han nye måter og løsninger som skulle gange sitt folk. For å holde sammen befolkningen ble propaganda spredd ut i gatene, slik at jødehat og hakekors kunne vokse til. En urolig befolkning skaper problemer for stat, som resulterer at de må holdes i spill. Dette skjer ved å skape gjensidig tillit.

Fra et russisk perspektiv blir invadering av Ukraina fremstilt som en heltedåd for å fjerne nazismen fra nabolandet. For å forstå hvordan befolkningen ikke reagerer annerledes må man se på hvordan det er på innsiden av Russlands isolerte vegger. Mangel på presse- og ytringsfrihet knebler individenes rett til å uttale seg om regjeringens handlinger, og man blir møtte med fengselsstraff for å tie de som skulle ønske å stå imot. Samtidig er nyhetsbildet sterkt fargelagt av statens propaganda. Vestlige medier og informasjonskanaler får ikke vist ulike sider, slik at det er vanskelig å sette nyhetssaker opp mot hverandre. Dette er en hverdag som har preget russiske beboere i lang, lang tid, og som gir en spesielt hjernevasket eldre generasjon. Sterk statlig innvirkning i alle ledd i daglivet gjør det vanskelig å skille rett fra galt, der det ikke er lov å stille seg kritisk til situasjonen i landet.

Hva har vi lært av historien?

Vi ser at autoritære land med liten plass for et flerkulturelt perspektiv, fri tankegang og kjærlighet, har større sannsynlighet for å bryte ut i konflikter. Demokratiske land som omfavner demokratiske verdier og arbeider med gjensidig tillit til befolkningen, speiles både på trivsel og økonomi. Det handler om å ønske å skape en fremtid for nye generasjoner og ikke nødvendigvis ta tilbake det som en gang var deres.

For i det internasjonale spillet forsvares land av suverenitetsprinsippet og gjør det vanskelig å gripe inn, der man helst skulle ønske man kunne. Dagens sikkerhetsråd fungerer i dag som en plattform for diskusjon, men ikke for handlinger. Veto-landene vektlegger ulike interesser og gjør det svært vanskelig å foreta endringer når det går på bekostning av vetolandene selv. Det gjør at verden må stå på sidelinjen, nok en gang, og se på de ekstreme bruddene av menneske og folkerett som skjer i verden for øvrig.

Ukraina er ikke de første, heller ikke de siste, som blir utsatt for slike grove menneskehetsbrudd. For selv om historien gjentar seg, og det er skumle tider i møte, så må man som et ungt individ håpe på en bedre fremtid. Det handler om mennesker som du og jeg, som kjemper for noe langt større enn oss, men også dem. For frie valg og representativt demokrati er ikke en selvfølge i mange land. Det å stemme der man kan, tilegne seg informasjon om verden, se feil og lære, er viktig for å skape et inkluderende samfunn.

Verden er et usikkert sted og maktspillet har vist hvor raskt ting kan endre seg. Samtidig stiller vesten seg mere forent enn før, og knebler Putin fra alle kanter slik at han kanskje faller om til å bli nok en sint mann lagt igjen i historiebøkene.

Julie Granum, Lillehammer, student internasjonale studier, HINN