Gå til sidens hovedinnhold

Gatebruksplan - nytteverdi eller kostnad?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Det er presentert et nytt forslag til gatebruksplan i Lillehammer, hvor det tenkes etablert en bybussterminal i Kirkegata. Det reiser spørsmålet om kost-/ nytteverdi med hensyn til klima og miljø, brukere og for byen generelt.

Sett ut fra et eldreperspektiv, hvor eldres og uføres mobilitet, behov for tilgjengelighet og servicebehov spiller inn - representerer det nye forslaget neppe noen forbedring. Spesielt om man tar hensyn til byens terreng og føreforhold vinterstid.

Dagens skysstasjon fremstår som et viktig og vellykket knutepunkt for tog, buss, taxi, rute- og turistinformasjon, sykkelhotell og hensettingsplass for sykler. I tillegg er tilgjengeligheten fra jernbanens parkeringsplass til tog og buss meget godt tilrettelagt - med tunnelundergang og heiser. Heiskapasiteten på stasjonen kunne selvsagt vært betydelig bedre.

Sett ut fra et klima- og miljøperspektiv, er gode parkeringsmuligheter nært trafikknutepunkt for kollektivtransport helt vesentlig. Blir avstanden for stor mellom parkeringsplass og kollektivtilbudet, eller at man må bruke mye tid på å lete opp parkeringsmulighet, så forlenger det reisetiden fra hjem til bestemmelsessted betydelig. Fristelsen blir dermed stor for å velge bil fremfor kollektivtransport. Tidsaspektet betyr veldig mye for mange ved valg av transportmiddel.

Det som forundrer meg, er at parkeringskapasiteten, eller ofte mangel på sådan, på jernbanestasjonen ikke vies større oppmerksomhet i planen - dersom hensikten er å få flere til å reise kollektivt.

Ideen med å etablere busstopp i Kirkegata (Stortorget) er meget god. En løsning kan derfor være at bussene endrer sitt kjøremønster - slik at de kjører om Kirkegata på veien til og fra skysstasjonen.

Det er mange eldre, uføre, pendlere, tilreisende og andre som benytter tog, og som skal videre med buss lokalt i byen. Å flytte tyngdepunktet for bybussene til et annet sted en skysstasjon forringer dermed kollektivtransporttilbudet for nevnte grupper. Det samsvarer neppe med målet om å skape et aldersvennlig samfunn for eldre, men også grupper som uføre og andre, å måtte drasse på bagasje fra stasjonen opp til sentrum for å kunne ta lokalbusser videre.

Det er også forunderlig at Lillehammer ikke har etablert en ordning med ringbusser rundt i byen i den hensikt å gjøre kollektivtransporten enda mer attraktiv å anvende.

Den gangen dagens gater og fortauer ble planlagt - så man ikke for seg at elsparkesykler, elsykler, el-skateboard osv ville komme. Å utvide fortauene – utover det som er i dag, og helst slik det blir egen bane for sykler - er av stor betydning sett i forhold til trafikksikkerhet for syklende/ gående. Det vil være noe eldre og bevegelseshemmede vil oppleve som økt trygghet i trafikkbildet.

For øvrig er forslaget om økt beplantning og flere benker i gatebildet en meget god ide. Lillehammers mange bratte gater kan være tunge å gå, og hvor muligheter for hvilestopp gjør det enklere for mange eldre og bevegelseshemmede å ta seg frem i byen.

I en situasjon hvor byens helse- og omsorgstjenester baseres på minimumsløsninger av økonomiske grunner, reiser det også spørsmålet om hvor mye penger kan anvendes på prosjektet?

Jørund Hassel, Lillehammer, medlem av eldrerådet