Lokale navn forteller historie

Bøsbrua - rik historie

Bøsbrua - rik historie Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Lokale navn langs stien ved Bøsbrua vitner om ei rik historie i området. Her har det vært både kledefabrikk, papirmølle spikerfabrikk og sagbruk.

DEL

Navna er i hovedsak knyttet til personer og hendelser i fabrikkmiljøet, forteller Signe-Berit Sollien Haugå.

På baksida finner vi følgende navn.

  1. Lillemoen – her sto to arbeiderboliger.
  2. Brovolden. Her var kledefabrikk, og bestyreren hadde bolig.
  3. Stensgård – spinnemester Stein bodde her.
  4. Moshagen – her var det butikk og kaffesalg.  
  5. Kjeglebane.
  6. Skytebane.
  7. Hos Rensch var det kaffesalg.
  8. Skredderhaugen fikk navn etter to ugifte  jenter som sydde klær på bestilling.
  9. Skiferbrudd til Bø litt sør for Flaten.

Bygdefolket møttes i fabrikkområdet «utpå eftan» søndag til skyting, kjeglespill og kaffedrikking.

Den første skytebanen lå ved kledefabrikken. Skytterlaga «Høgre» og «Venstre» (senere Follebu skytterlag og Andvake), var knyttet til de politiske partiene Høyre og Venstre. I tillegg til skytingen på malmskiver ble det sikkert diskutert mye politikk.
Politisk strid førte til at i 1883 etablerte venstrefolket eget skytterhus og skytebane på Møllevollen.

«Koret» var og er ei «uoffisiell» forening i bygda. Det sies at mye moro ble «klekket ut» i seine kveldsstunder av «kor-karene» på Lillemoen.

«Bokkhønngutua» (15) var navnet på den smale og kronglete kjerrevegen som gikk fra Hols Bru til Brovolden.

Navn på solsida:

  1. Møllevollen, her lå papirmølla, spikerfabrikk og sagbruk. Senere ble det også skytebane her. Vegen ned skråningen ble kalt «Møll-bakken».
  2. Klausenlykkja (sør for Frydenborghaugen). Her bodde Clausen, mesteren på papirmølla.
  3. Sagvollen ved Bøs-saga.
  4. Teglverket lå i den bratte skråninga sør for Sagvollen.
  5. Bøsmøllerstugua er en tidligere husmannsplass under Bø, hvor mølleren på Bø bodde. Her var det også kornmølle. I dag finnes bare tuftene igjen.

Nyere navnsettinger:

Vegen på baksida, fra Hols Mølle mot Fåberg, ble bygd i 1919.
       Vegen som skulle erstatte Bokkhønngutua, og føres helt til Segalstad Bru, kom først omkring 1960. Bruket Flaten avga grunn til vegen, og navnet på slette «Fladengrunn», spiller på stedsnavnet fra værmeldinga i radioen.
Henning  Anderson var formann for bygginga av vegen, og derav navnet

  1. Henningsvær.
  2. Hoppbakken, Renschbakken, ble først bygd omkring 1930.

Artikkeltags