I GDs reportasje fra partilederdebatten 22. april om Lågendeltaet i Kulturhuset banken, fokuserte avisa i hovedsak på to menn: Carl I. Hagen, Frp og Anders Brabrand, Ap. Hagen utmerket seg i debatten ved å overprøve all vitenskapelig kunnskap med egne observasjoner av fugler han hadde jaget fra sin egen veranda, men de kom tilbake, så de klarer seg godt – og stor oversikt hadde han fått fra en flytur til Tromsø, der han slo fast at Norge har nok natur.

Brabrand var sliten etter å ha håndtert Koronapandemien som kommuneoverlege. Han deltok nesten ikke i debatten og beklaget at han ikke hadde hatt kapasitet til å sette seg grundig nok inn i saken.

Tre kvinner, fra Senterpartiet, SV og MDG, framstod i debatten som de åpenbart mest reflekterte og kunnskapsrike. De hadde satt seg grundig inn i hele sakskomplekset og framstod som ansvarsfulle og kunnskapsrike politikere. De ble knapt nok nevnt i GDs reportasje.

I GD fra 11. juni er overskriften over hele førstesiden en direkte usannhet. GD terper på enkeltes snevre observasjoner og velger for hvilken gang å overse hovedproblemstillingene i striden om motorveibru gjennom Lågendeltaet – et naturreservat med lovens strengeste vern.

Inne i avisa fra samme dag leser vi om kunstutstillingen i Elefant Kunsthall. For oppmerksomhet om Lågendeltaet og mot motorveibrua. I den tynne omtalen av utstillingen, en del av Lågendeltaets venners kulturprosjekt som består av en rekke hendelser, markeringer og en festival, tillater journalisten seg å påpeke at: «de protesterer mot en for lengst vedtatt plan om 4-felts motorvei bru --». Dette er en sannhet med modifikasjoner, det er flere formelle etapper igjen i saken. Det er derfor Lågendeltaets venner jobber for å beholde vernet av reservatet.

GDs holdning til motorveibru gjennom Lågendeltaet framstår åpenbart som en uforbeholden støtte til Nye Veiers planer. Dekningen av saken er i beste fall ekstremt ubalansert og/eller svært svak journalistikk over tid. Noen hevder at GD har tatt skade på sin sjel ved lenge å ha delt kantine med Nye Veier. Uansett virker det vanskelig for avisa å akseptere Lågendeltaets verdi i et større perspektiv. Om vi skal redde naturen fra alvorlig forringelse må vi ikke bare stoppe naturødeleggelsene – der Lågendeltaet er et av de få gjenværende våtmarksområdene på Øst/Innlandet – vi må også igangsette omfattende restaureringsarbeid av vår ødelagte natur.

Norge ligger langt bakut på de fleste områder av naturvern og klimatiltak. Når andre land bruker hundrevis av millioner kroner årlig for å verne og gjenopprette myr og våtmarksområder, demonterer høyspentmaster og legger kraftledningene i jorda, foreslår vi å oppheve forskrifter som forbyr drenering av myr til oppdyrking, fortsetter omfattende naturødeleggelser ved nye luftspenn og en meningsløs vindkraftutbygging på land. Lågendeltaets venner aksepterer ikke premissene om at naturen er underlagt ideen om evig økonomisk vekst. Vi aksepterer ikke premissene om at vi trenger ny motorvei – vi går for jernbanen.

For å rette opp litt av sin ubalanserte dekning av Lågendeltakonflikten, kan GD begynne med å trykke Ida-Sofie Solberg Strykens innlegg «Verken fugl eller fisk fra GD» over hele førstesiden av avisa et par dager. Solberg Strykens innlegg er så nådeløst presist at hele GDs motorveibrukampanje faller sammen som et byggverk uten armering – pladask i Lågen.

Egil Martin Kurdøl, Lillehammer