Saker og ting

Jo mer tid jeg bruker på å jobbe for å betale ned alt jeg har kjøpt, dess lengre tid tar det å bli fri.

Jo mer tid jeg bruker på å jobbe for å betale ned alt jeg har kjøpt, dess lengre tid tar det å bli fri.

Artikkelen er over 4 år gammel

Det er på tide å etablere en ny sannhet: Jo færre, dess bedre.

DEL

SANNAS BLOGG

«Tiden nyter varen», sa min mor alltid. Det betydde at man måtte ta vare på ting. Det som ikke hadde noen funksjon i dag, kunne likevel komme til bruk senere, hvis man bare ventet på riktig tidspunkt.

Det var sannheten for hennes generasjon. De sparte på alt i tilfelle man fikk bruk for det senere. Min generasjon har alt – og altfor mye – og må skape en ny sannhet.

Min mors tankegang var preget av etterkrigstidens knapphet. Hun var født i 1949. Da hun ble født, var det fortsatt rasjonering i Finland. Varer som klær og sko var dyrbare – gamle gardiner kunne gjerne se et nytt liv som kjoler. Buksene ble lappet (også i min barndom, faktisk) og tingene ble tatt vare på og gjenbrukt. Etterkrigsgenerasjonens babyboomere kastet ikke fungerende varer – de fylte skapene, garasjene og lagrene med dem.

Men så var det også færre varer.

Jeg vokste opp i et finsk hjem. I et finsk hjem finnes det gjennomsnittlig 10 000 gjenstander i dag. Det er ingen grunn til å tro at det er færre saker og ting i et norsk hjem. Heller tvert imot.

Flytting er en god måte å kvitte seg med ting på. Min venninne i Finland flyttet nylig. I flytteprosessen talte hun at hun hadde 48 truser. Jeg hadde antakeligvis kommet fram til samme resultatet om jeg ikke hadde kastet bort gamle truser for noen uker siden. Antallet truser korrelerer for øvrig med antallet sokker, strømpebukser, kjoler, sko og mummikrus – i det hele tatt med det meste jeg har, og absolutt ikke burde hatt i 48 eksemplarer.

I mitt hjem møter finsk etterkrigshamstring norsk rikdom og sløsing. Jeg har alt, absolutt alt! Men nå er det altså start på en ny epoke.

Det er på tide å etablere en ny sannhet: Jo mindre jeg har, dess friere er jeg. Jo færre nye plagg, sko og truser jeg kjøper, dess mindre tid må jeg bruke på å tjene dem inn, det vil si, arbeide for å betale dem. Og motsatt: Jo mer tid jeg bruker på å jobbe for å betale ned alt jeg har kjøpt, dess lengre tid tar det å bli fri. ”Å eie betyr bare bekymringer”, sa allerede den finske filosofen Lille My. Bekymringer – og tid. Bare tenk hvor mye tid og krefter det tar å lagre, ordne, fikse, flytte og finne plass til alt man har.

Dessuten: Når man lager plass til de få tingene og sakene som man til slutt har igjen, kommer deres skjønnhet også bedre til rette. Litt slik som i boligannonser.

Artikkeltags