En spade er likevel en spade

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Tenk om Pippis far fortsatt hadde vært en negerkonge?

DEL

Sannas blogg Nå er jeg arbeidsledig – eller arbeidssøker, som eufemismen heter. Ordet "arbeidsledig" signaliserer jo latskap og tafatthet, mens en arbeidssøker er offensiv og framtidsrettet. Sånn som jeg! Enda penere blir det med amerikanisert språk. "Er du mellom to jobber nå?" spurte venninna mi da vi lunsjet for noen uker siden. "In-between-jobs" signaliserer jo håp og muligheter, slik som hele den amerikanske kulturen og språkbruken. Når man er mellom to jobber, er man tross alt ikke en fullstendig taper: Jeg har faktisk hatt en jobb og jeg kommer trolig – og forhåpentligvis! – til å ha en annen jobb senere. Nå er jeg bare et eller annet sted mellom de to mellom de to! Ingen krise, dette går over – i hvert fall hvis man er positiv og framtidsrettet!

Den mest eufemistiske eufemismen som jeg kjenner er det amerikanske "restroom" for toalett. I USA går man på do for å hvile.

Eufemismer kalles for sminkeord på norsk. De er like gamle som språket selv. Som oftest prøver man å dekke til noe som er vondt. I kommunestyremøtet i januar behandlet vi noe så nøytralt som konsekvensene av en representants bortgang. Bortgang! Som om hun bare hadde tatt en tur til butikken! Men hun døde. Ordet "død" er ikke bare politisk ukorrekt, det er rett og slett for brutalt. Derfor gikk hun heller bort. Å gå bort eller sovne inn er mildere og penere, men døden er aldri mild, i hvert fall ikke for de som blir igjen. Døden er alltid voldsom – som Simone de Beauvoir elegant beskriver i sin lille og nydelige bok fra 1971, "La morte douce", "En lett og rolig død".

Den amerikanske psykologen Steven Pinker snakker om den eufemistiske tredemøllen. Det handler om hvordan eufemismer blir erstattet med nye eufemismer ettersom de gamle blir tabu. "Neger" var en gang et nøytralt ord, nå fjernes det fra Pippi Langstrømpe. "Krøpling" var også en gang et nøytralt ord. Etter hvert ble det oppfattet som belastende og ble erstattet med "vanfør", "handicappet" og så "funksjonshemmet", etter prinsippene i tredemøllen. Ingenting av dette er snilt og pent nok i dagens verden. Nå bør vi snakke om mennesker med funksjonshemming eller enda vakrere – om mennesker med funksjonsnedsettelse eller mennesker med en nedsatt funksjonsevne.

Eufemismer er beslektet med selvhjelplitteraturen som selger som hakka møkk (for 44 millioner kroner i året, ifølge A-magasinet). Med språkets, og tankenes, kraft skal alt det leie og vonde omgjøres til noe positivt og potensielt fantastisk.

Vi bør spørre om vi mister noe i prosessen. Hvis Pippis far fortsatt hadde vært en negerkonge, hadde det jo bydd på et utmerket utgangspunkt til å snakke om historie og ulikhet med det lesende barnet. Når vanføre bare har en nedsatt funksjonsevne, skjønner vi alvoret? Vi skvises inn i en normalitet og alminnelighet som egentlig bare eksisterer som et språklig fenomen. Når vi unngår det ubehagelige, slutter vi også å bry oss om det?

Artikkeltags