Gå til sidens hovedinnhold

Gi lokalmedisinske sentre en egen post på statsbudsjettet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Vi må samarbeide på tvers for å skape sammenhengende tjenester som løser brukernes behov, uavhengig av hvem som leverer tjenesten. Det beste er om lokalmedisinske sentre får en egen post på statsbudsjettet – med eget lovverk.

Strukturene for samarbeid i den offentlige helsesektoren er mangelfulle, og et hinder for å nå målene i samhandlingsreformen og Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Påstanden bekreftes av Helsedirektoratet i en fersk evaluering.

Det digitale pilotprosjektet «Ambulerende paramedic team» utført ved Nord-Gudbrandsdalen lokalmedisinske senter viser hvordan tverrfaglig samarbeid kan gjennomføres i praksis, og illustrerer hvilke positive organisasjons- og kulturendringer et slikt samarbeid medfører både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Skal den nye helsefellesskapsstrukturen, som beskrives i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020 – 2023, utgjøre en forskjell fra dagens organisering, mener vi det må utformes en overordnet strategi der strukturer og rammer for kommune- og spesialisthelsetjenesten i større grad tilpasses tiltakene, og det etableres en samhandlingsmodell som gjør det mulig å gå i takt. For å nå målene om økt effektivitet og økt bærekraft mener vi at lokalmedisinske sentre må få en større rolle og økt autonomitet, og utvikles til å bli en valgt praksisarena og katalysator for å utvikle validerte, strukturerte og standardiserte strategier. Dette vil kunne legge til rette for økt helseinnovasjon, endret pasientstrøm, økt tilgang til tjenester, oppgave-/ kompetanseoverføring, og utvikling av effektive helsetjenester med høy kvalitet.

Ny struktur, takk! Vi trenger en samhandlingsstruktur som utløser innovasjon og endring. For å kunne møte utfordringene ble Samhandlingsreformen innført i 2012, og reformen la blant annet økt vekt på samhandling organisatorisk og faglig, koordinering, brukermedvirkning og effektivisering av helsetjenester. På initiativ fra vertskommunen i Nord-Gudbrandsdalen åpnet lokalmedisinsk senter på Otta dørene i 2010, noe som la til rette for økt samarbeid om helsetjenester på tvers av strukturer. Senteret er en «paraply» for kommunale, regionale og spesialisthelsetjenester.

Silotenkningen. Årsakene til treg fremdrift og manglende resultater er komplekse: manglende kompetanse; ulikheter mellom organisasjoner, kommuner og sykehus; manglende økonomiske incentiver; uklare overordnede mål og gevinster; uklare ansvarslinjer; etablert lovverk og kultur – alt dette trekkes ofte fram som viktige årsaker til at det er utfordrende å bryte ut av etablerte strukturer og «silotenkning». I tillegg stiller endringene høyere krav til ledere. Forskning viser at dagens strukturer preges av maktforhold, hierarki og silo-inndeling, noe som fører til at utviklingen går i utakt og hindrer innovasjoner og ny kunnskap i å bli tatt i bruk kommunalt, regionalt og nasjonalt.

Innovativt samarbeid. Vi vil spesielt trekke fram et prosjekt som en illustrasjon. Pilotprosjektet Mobilt prehospitalt team var et tverrfaglig samarbeid mellom Nord-Gudbrandsdal interkommunale legevakt og prehospitale tjenester ved Sykehuset Innlandet, der det ble satt inn en ambulerende paramedisiner på legevakten i tillegg til at man prøvde ut ny, digital teknologi. Funn gjort i pilotprosjekt har i stor grad bekreftet at barrierer knyttet til silotenkning og andre ulikheter på tvers av strukturer, endres ved innovativt samarbeid.

En annen viktig observasjon er at bruk av digitale verktøy som tillegg til klinisk vurdering av helsepersonell (paramedisiner) ikke fører til svikt i pasientsikkerheten. Erfaringene tyder på at pasientene fikk minst like bra behandling som tidligere. Pasientene og pårørende følte seg også trygge og godt ivaretatt. Mye tyder dessuten på at et prosjekt som dette kan føre til sekundære merverdier: bedre rekruttering av leger, sykepleiere, paramedisinere og helsepersonell. Trolig vil det også gi effekter med hensyn til utdanning og forskning, samt utvikling av privat næringsliv, men dette må utredes ved videre forskning.

Et fyrtårn? Utfordringene vi står overfor kan ikke løses i den enkelte kommunen eller enhet alene. Vi må samarbeide på tvers for å skape sammenhengende tjenester som løser brukernes behov, uavhengig av hvem som leverer tjenesten. Ideelt sett mener vi lokalmedisinske sentre bør bli en egen post på statsbudsjettet, med eget lovverk. Nord-Gudbrandsdalen lokalmedisinske senters tverrfaglige innovasjonskompetanse mener vi derfor er et godt utgangspunkt for å utvikle samarbeidsmodeller som forener ulike strukturer, kulturer og faggrupper på tvers av kommune-, region- og spesialisthelsetjenestene.

Bjørn Steinar Storvik, lege og prosjektleder ved Nord-Gudbrandsdalen lokalmedisinske senter
Iren Ramsøy, student ved BIs topplederprogram