Det er krisestemning i hotell- og restaurantbransjen. Skjenkeforbud endrer både trafikkgrunnlag og lønnsomhet. For landets mange vertskap starter det som skulle være håpets år med en ny kalddusj.

Når næring rammes, rammes også ansatte. Beslutningen om et særdeles strengt smittevernregime de neste to ukene gjør en vanskelig situasjon for både arbeidsgivere og arbeidstakere verre. Og i andre enden av det som nå blir to tung uker, venter knapt annet enn mer uforutsigbarhet.

Helt siden alarmen gikk i mars 2020, har samfunnets forsvar mot covid-19 kostet mange dyrt. Det har vært krevende å finne gode og treffsikre ordninger for å avhjelpe situasjonen. Det har vært mange politiske nappetak for å unngå urimelige utslag. Vi har fått gode ordninger for de fleste, men nå rammer altså usikkerheten igjen.

Det må komme tiltak som skal gjelde også neste gang alarmen går

NHOs reiselivsdirektør Kristin Krohn Devold beskriver hvordan uforutsette kostnader nå igjen veltes over på reiselivsbedriftene. Det vil overraske dersom det ikke er tilstrekkelig politisk vilje til å kompensere både reiselivet og andre som rammes. Vi er enig med NHO i at når staten innfører inngripende tiltak over natten, må staten også ta en større del av kostnadene. Det er for eksempel ingen rimelighet i at bedriftene skal belastes med lønnsplikt i forbindelse med permitteringer i denne situasjonen.

2021 skulle være håpets år. Først og fremst er det vaksinene som representerer dette håpet om normalisering. Dette håpet må ledsages av en realitetsorientering. Det går mange måneder før vaksineringen kommer dit hen at vi kan snakke om flokkimmunitet og trygghet mot ny smitteoppblomstring. Nå må det komme tiltak rettet mot bedrifter og arbeidstakere som også skal gjelde når alarmen går neste gang.