Nok et valg er overstått. En konkurranse med idrettsgrenen duell mellom partilederne (i et lokalvalg) der deltakerne fikk poeng for å velsmurte taleferdigheter. Ville ikke rakrygget troverdighet, ærlighet og evne til kritisk tenkning samt ansvar vært å foretrekke?

Alle vet at ikke noe parti kan gjøre som de sier uten flertall. Det normale er kompromittering, i år mer enn noen gang. Dermed blir samarbeid en avgjørende øvelse. Dessverre snakkes det ikke om politikkens reelle handlingsrom. Jeg har lenge etterlyst en kartlegging av hvor mye råderett som faktisk finnes. EØS-avtalen har vært virksom i 30 år, og de folkevalgte har innlemmet 13-14.000 direktiver i norsk lovverk, som ikke bare virker inn på nasjonalt, men også lokalt nivå.

Dette skriver «Nei til EU» Drammen: Meldepliktsdirektivet skal hindre folkevalgte å bestemme noe som EU muligens ikke vil godta. En 3 måneders meldefrist er foreslått i tilfeller der kommunale vedtak kan være i strid med eksempelvis Tjenestedirektivet. Da må dette vurderes av EU-kommisjonen før det kan vedtas i kommunestyret. Om Kommisjonen f.eks. mener at et bemanningskrav er i strid med EU-regelverket, vil kommunen måtte begrave forslaget, eller risikere straff. I hvor stor grad styres kommuner fra Brussel?

EUs 4. energipakke er et. Blir den vedtatt, kommer unionen til å bestemme reglene for konsesjon av vindkraftverk, ikke vi, samt planlegge nye strømkabler ut av landet, uansett hva folk og styresmakter måtte mene. Elektrisiteten skal selges til høyest mulig pris for all framtid. Har man først vedtatt en EØS-forordning, finnes ingen forhandlingsrett. Samer og sunn motstand kan raderes på et blunk. Vil Fosensaken legges død? Sannsynligheten er stor. Og nye vindmølleskoger kan reises uten hensyn til norske interesser.

Noen snakker varmt om EU-medlemskap. For da kan vi være med å bestemme. Hvilken forvillet illusjon. Av EU-parlamentets 705 stoler vil Norge få maks 12. Hva slags påvirkningskraft gir det? Sannheten er at vi, velgerne, mister makt hver gang politikerne vi har valgt avgir mer enn de alt har gjort til utenforliggende organer, som kan overstyre de lovgivende, de styrende samt rettsvesenet. EØS-lovens § 2, sier at «EUs lovverk har forrang foran norske lover dersom disse er i konflikt med hverandre». Dette betyr at selv grunnloven kan overkjøres, hvilket innebærer et alvorlig angrep på demokratiet. Tragisk nok skjer slikt ved hjelp av demokratisk styring.

Den 5. september startet behandlingen av «Nei til EUs» søksmål i Høyesterett. Om man ser på den samlede suverenitetsavståelsen når det gjelder strømforvaltning, er ikke dagens ordning «lite inngripende». Ved avhending av råderett kreves 3/4-dels flertall, samt at minst 2/3 av nasjonalforsamlingen er til stede. «Stortingets vedtok Acer med alminnelig flertall. Er avgjørelsen illegal?

Hva om «Nei til EU» får medhold? Vil det være mulig å reversere vedtaket? I og med at angrerett ikke finnes? Eller må vi ut av EØS-avtalen før vi kan ta tilbake kontrollen over egen kraftproduksjon. Er det mulig å forhandle fram en likeverdig handelsavtale? Varig vern er vesentlig for nasjonen. At vi har ei regjering som gir strømstøtte betyr ikke at den brått kan fjernes. Et minimumskrav vil være at Energipakke 4. behandles på korrekt vis uansett domsavgjørelse. Og er det ikke noe som heter reservasjonsrett?

Kari Elisabet Svare, Gausdal