Aktuelt
Styreleder Svein Gjedrem i Helse Sør-Øst har vært ute en vinterdag tidligere. Han vet han må velge sine kamper med omhu. Nå er sykehuskampen i Oslo viktigere enn den som pågår i Innlandet.
Derfor har han gitt adm.direktør Terje Rootwelt i Helse Sør-Øst ryggdekning for å gå for et ja til valg av sykehustomt i Moelv for et nytt sykehus i Innlandet. Ettersom Hamar ikke maktet å finne fram til en bytomt, er et alternativ med Sanderud i realiteten dødfødt.
Dette er likevel ingen garanti for at et nytt Mjøssykehus noen gang blir bygd i Moelv.
Det er oppsiktsvekkende at Helse Sør-Øst for tredje gang redefinerer hva et Mjøssykehus skal kunne dreie seg om.
Det er samtidig oppsiktsvekkende at debatten i Innlandet i så liten grad evner å fange opp hva slags spor sykehusutviklingen nå går i retning av. I stedet hagler slagordene for og imot alternativene som er utredet. Dette er ikke spesielt fruktbart og konstruktivt.
Styremedlem og tidligere SI-styreleder Peder Olsen har etter forrige styremøte i Helse Sør-Øst fått kritikk for å reise en svært godt begrunnet skepsis til utredninger og kunnskap om rekruttering til et sykehus i Moelv. Nå har Rootwelt og Gjedrem autorisert Olsens innspill.
Signalet om rekruttering er forsterket i forslag til vedtak. Hva skjer dersom prosjektet ikke makter å levere avklaring på dette punktet?
I et eget punkt til torsdagens møte legges det føring for trinnvis utbygging.
Hva skjer dersom prosjektet ikke makter å levere løsning på dette punktet? Kan det innebære at psykiatrien likevel ikke skal avvikles på Reinsvoll/Sanderud? Kan det innebære at Lillehammers profil også på sikt må forsterkes på bekostning av nye planer ettersom overgangsordninger uansett vil innebære styrking av Lillehammer?
I egne punkter i forslag til vedtak er det krav til økonomi; investeringer og kostnadsbesparelser, drift og effektiviseringstiltak.
Planlagte investeringer skal barberes. Hva slags prosjekt skal realiseres? HSØ minner dessuten nok en gang om at Sykehuset Innlandet forpliktes av «stor økonomisk forbedring», og at SI arbeider med «tiltak som konkretiserer kostnadstilpasningen i forkant og gevinstuttak i etterkant av innflytting».
Hva skjer dersom prosjektet, samt dagens drift, ikke makter å levere i tråd med HSØ-styrets forutsetninger?
Sykehuset Innlandet har til dags dato ikke maktet å innfri gjentatte vedtak fra eget styre og HSØ om større økonomiske innsparinger.
SI har fått ros for å levere en effektiv drift. Problemet er bare det at dette ikke gir seg utslag i besparelser slik HSØ krever. Tross effektiv drift skjerper HSØ kravet om «stor økonomisk forbedring». Det er som om HSØ-støtten til et nytt sykehus i realiteten heller er et nei.
Lokalpolitikere og fylkespolitikere tar store ord i sin munn og ber om respekt for politiske prosesser. I saker der folkevalgte selv hefter for ansvar er dette betimelige paroler. Men i et sykehusvalg?
Politiske forventninger fra Innlandet legger selvsagt press på Jonas G. Støre. Han sier derfor som den forrige regjeringen; Innlandet skal få en bedre sykehusløsning. Men hva slags løsning?
Innlandet står ikke fremst i køen. Oslo er foran. Nå som før. Det er denne saken Gjedrem først må få på sporet. Derfor er det tid til nye runder med utredninger uten at gravemaskiner forsinkes i Innlandet.
I en slik situasjon blir Innlandet en tilpasningssak. Gjedrem kan få flertall torsdag. Saken er likevel ikke avgjort. Betingelsene for et nytt Mjøssykehus skjerpes.
Et nei til null pluss er avgjort ikke et ja til Mjøssykehus i Moelv. Nye hjemmelekser skal gjøres før Regjeringen skal i gang med sitt arbeid.
Sykehuset Innlandet har stilt endringer i bero i påvente av et klarsignal fra HSØ. En slik vente og se-holdning er selvforskyldt og forverrer situasjonen. Dette synliggjør Innlandets svøpe – også i sykehustilbudene.
Vedtaket torsdag blir ikke siste runde i denne opphetede sykehusdebatten.