Gå til sidens hovedinnhold

Glemsel eller fortielse?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Noen ganger kan det usagte være like viktig som det som blir sagt. Det slår meg etter å ha lest Hanne Alstrup Velures innlegg om tragedien på Utøya i GD dagen etter 22. juli. Velure er sentralstyremedlem i Høyre.

Det som forundrer meg, er at Velure så til de grader avpolitiserer morderens terrorhandling. «Det handler ikke om høyre- eller venstreorientert politikk – men om ekstremisme og ondskap satt i system som vi uavhengig av ståsted må kjempe mot med alle midler,» sier hun. Og hun fortsetter: «Ekstremisme – politisk eller religiøs, ondskap satt i system av mentalt syke mennesker finnes også i Norge.» Det at angrepet mot Regjeringskvartalet og Utøya var politisk motivert, begrunnet i et 1500 sider langt manifest, nevnes ikke med ett eneste ord. Det at målet for angrepet var AUF og Arbeiderpartiet, nevner Velure heller ikke. Ikke én eneste gang.

Dessuten var ikke morderen mentalt syk. Terroristen på Utøya hatet det flerkulturelle Norge (og muslimer spesielt) så intenst at han med kaldt blod drepte 77 barn og ungdommer.

Jo, vi skal stå sammen i arbeidet mot ekstremisme og ondskap, uansett hvor den kommer fra. Helt enig. Men vi må samtidig snakke sant, aldri glemme og aldri fortie. Å snakke sant om tragedien på Utøya er å si klart og tydelig at dette var et angrep på AUF og Arbeiderpartiet og de verdiene de står for. Ikke å nevne dette i et langt innlegg om Utøya ti år etter, ligner en fortielse.

Inge Eidsvåg, Lillehammer

Utøya – 10 år er meget kort tid, men likevel!