I innlegget «NINA-forsker på villspor» går Gunnar Gundersen, næringspolitisk rådgiver i Glommen Mjøsen Skog hardt ut mot Dr. Rose Keller sitt leserinnlegg 13.5. Hva er det Keller skriver? Hun starter med å beskrive en skogsorg. De siste ukene har det vært innlegg fra turgåere i Innlandet som fortviler over tapte naturopplevelser (NRK 10.5, Morgenbladet 19.5). Det Keller gjør er å sette dette inn i en større sammenheng, der fokuset også dreies mot tapt naturmangfold, hvem som skor seg på det, samt konsekvensene dersom man ser skogbruket i en global sammenheng.

Dette nevner ikke Gundersen. Han henger seg opp i bruddstykker av teksten for å vrenge innholdet til noe han kan angripe. Videre benytter Gundersen også denne anledningen til å snakke for alle skogeiere, som om alle kun er opptatt av å maksimere potensialet som ligger i å omforme skog til plantasjer.

Les også

NINA-forsker på villspor!

Gundersens blinde tro på flatehogst som en del av bestandsskogbruket, vitner om at han og næringen ikke har tatt inn over seg at vi er i en klimakrise og at monokulturer er mer utsatt ved storm, tørkesommer, barkbilleangrep, råte og annet.

Å hevde at Kellers utsagn sitert av Gundersen som «bli kvitt flatehogst», ikke er en forsker verdig, faller på sin urimelighet. I det faglige underlaget til EUs skogstrategi 2030 var anbefalingene om å forby flatehogst velbegrunnet. At strategien etter politisk behandling ikke har et forbud, skyldes at skognæringens interesser ble hensyntatt. Teksten endte opp med at en kun bør bruke flatehogst i godt begrunnede tilfeller. Det er langt fra den praksis skognæringen hevder er helt nødvendig.

Når Keller litt upresist nevner flatehogst og hyttefelt i samme setning, må en heller tolke dette som at konsekvensene for det biologiske mangfoldet etter en hogst, enten det etableres hyttefelt eller en granplantasje, er omtrent like dystre.

I dagens mediebilde, der sterke næringsaktører bruker mye ressurser på å innta definisjonsmakten, kommer det oppfordringer om at forskere må formidle mer. Denne oppfordringen springer nettopp ut fra at det er viktig at kunnskapen forskere sitter på blir del av grunnlaget for den offentlige debatten. Skognæringen er en slik sterk næringsaktør som bruker mye ressurser på lobbyisme, og søker stadig å fremstille næringen mer «bærekraftig» enn den faktisk er.

Les også

Fra eventyrskog til slagmark

Det er interessant at Gundersen stiller mistillit til forskere generelt og NINA spesielt, kan sjonglere med forskning slik det passer hans agenda. Han skriver blant annet «. skogbruket kan dokumentere at det biologiske mangfoldet er i bedring» – men hva refererer han til?

For faktum er motsatt: Skogbruket i Norge er en stor trussel mot biologisk mangfold. Nesten 75 prosent av den produktive skogen er flatehogd og i store trekk uegnet som levested for flertallet av de truede skoglevende artene på rødlista. Ifølge Artsdatabanken er 84 prosent av de 1122 truede arter i skog på rødlista (2021), og skogbruket er dermed den største enkelttrusselen mot artsmangfoldet i Norge.

Les også

Mangfoldet i norske skoger trues av skogbruket

Glommen Mjøsen skog fremstår som bakpå i forhold til oppdatert nasjonal og internasjonal forskning, samt overser det tydelige budskapet som FNs naturpanel har formidlet om at verden befinner seg i en naturkrise. Gundersens meninger i GD gir et inntrykk av at Glommen Mjøsen skog holder på en blind tro om at deres oppfatning av bærekraftig skogforvaltning vil gi skogeiere og næringen en lykkelig fremtid.

Ole Midthun, leder av Naturvernforbundet i Innlandet, Hamar