Glør bommer på målene i egen miljøpark

Av
DEL

Leserinnlegg
Husholdningene i Lillehammer, Gausdal og Øyer skal etter hvert betale for et nytt og flott administrasjonsbygg i passivhusstandard, eller til og med et plusshus. Dagens bygningsmasse er ca. 20 år gammel og det er fasilitetene for garderobene som er for dårlige.

Vi skal vite at årsaken også kan tilskrives kommersielle tjenester fra Glør Partner as og Mjøsanlegget as, altså ikke det renovasjonstilbudet du og jeg skal betale. Kostnaden for nybygget vil ligge mellom 50 og 60 millioner.

Så til selve byggeprosjektet; for utforming, kost-nytte vurderinger og et ekstremt miljøfokus som administrasjon, styre, offentlige myndigheter og politikere har i dag.

Uten å gå i detaljer kan det fastslås at det i god hensikt brukes betydelige ressurser på analyser og tallknusing for å oppnå et klimanøytralt bygg med henvisning til myndighetenes ønsker.

Det er renovasjonsgebyret som skal betale for «målsettinger og drømmer» om å være best. Det betyr bruk av millioner som ligger langt over dagens krav i TEK17, som i seg selv setter svært strenge energi- og miljøkrav.

Når ambisjonene er så store på vegne av våre innbyggere er det viktig at man holder seg inne på skyteskiva. Bygget slik det foreligger nå, gjør ikke det.

Formen på bygningskroppen er det viktigste kriterium for å oppnå et energieffektivt og miljøoptimalt bygg. Bygget er nå utformet som et bussrekke, eller en flykropp, med 10 m bredde og 60 m lengde i to etasjer med en «flyvinge» på en etasje på den ene sida.

Ett optimalisert bygg med tanke på energibruk og miljøfotavtrykk skal ha en kubisk form og ha minst tre etasjer. Årsaken til dette er å minimalisere byggets overflate mot friluft, dvs. klimaskjermen, og grunnflate for varmetap mot grunnen opp mot byggets bruksareal.

For det nye bygget, slik det nå er utformet, så har yttervegger og takflate et areal som er 35 prosent større enn en ideell bygningsform, eller ca. 560 kvm. Golv mot grunn er 28 prosent, eller ca. 175 kvm over beste verdi. Dette vel å merke med samme bruksareal som «flykroppen» viser.

I sum utgjør dette merbruk i energi- og CO2-belastning for flere eneboliger. Se vedlagte illustrasjon til artikkelen. Med dette dårlige utgangspunktet må en regne seg både «grønn og blå» for å rette opp handikapet som er lagt i ryggsekken ved prosjektoppstart, og millionene renner ut for å ta igjen starttillegget.

Hvorfor blir det slik? Fordi administrasjon, styre, og myndigheter så veldig vil gjerne kle seg i en «helgrønn og bærekraftig glorie», men mangler kompetansen til å gjennomføre det.

Innleid fagkunnskap skal nettopp korrigere for denne mangelen og gi tydelige signaler når ønsker og symbolpolitikk fra beslutningstakerne ikke er i tråd med målsettingene.

Dette skjer i for liten grad da konsulentene er kunder og føler seg presset av oppdragsgiver til å imøtekomme også «ukloke valg» for å opprettholde sin attraktivitet og sine inntekter.

Og underveis på denne reisen er det noen som må betale, i dette tilfelle våre husholdningsabonnenter.

Ola E. Skrautvol, styremedlem i repr.skap, Glør (Sp)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags