I de senere år har begrepet overturisme blitt brukt ved enkelte destinasjoner og attraksjoner i Norge, nærmest som en motsats til bærekraftig turisme. Men nå som koronasituasjonen bidrar til færre turister fra utlandet til sommeren; hvordan kan dette snus til noe positivt? Hvordan kan vi nordmenn få gode kortreiste og bærekraftige opplevelser i sommer? Opplevelser som i sin tur vil gi en nærmest skadeskutt reiselivsbransje sårt tiltrengte inntekter.

Bærekraftige opplevelser

I en studie vi nylig har publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, ser vi nærmere på begrepet bærekraftige opplevelser. Studien består av datamateriell fra intervjuer og bilder fra fastboende og tilreisende turister i Mjøsregionen, observasjoner og arbeidsseminarer med offentlig og private reiselivsaktører. Begrepet bærekraftige opplevelser (sustainable experiences) har til nå vært et vagt og ullent begrep i ferie- og fritidssammenheng.

Vi har i vårt arbeid kommet fram til at bærekraftige opplevelser kjennetegnes av noe som gir dype, individuelle følelser og minner, og som gjør folk bevisste på sin atferd og (bærekraftige) holdninger på sitt feriested. De beste opplevelsene får de turistene som legger vekt på følgende faktorer:

1. Interaksjon/samhandling med naturomgivelser
2. Interaksjon/samhandling med kulturomgivelser
3. Utsikt som kan gi innsikt
4. Kontekstbaserte aktiviteter (f.eks. ved sjøen, på fjellet, i skogen mv.)

De tre første faktorene bidrar til at vi kan oppleve glede og inspirasjon. Utsikt til natur- og kulturlandskap i kombinasjon med «langsom tid» (som når en for eksempel går pilegrimsleden), kan gi oss nye refleksjoner og større innsikt. Disse dype, individuelle følelsene kan igjen medføre at vi opplever ferien som meningsfull og noe vi vil huske.

Den fjerde og siste faktoren legger vekt på at dersom vi gir oss i kast med naturen for eksempel ved å vandre, sykle eller padle, kan vi oppleve naturen på en annen måte som gir sterkere og mer virkelighetsnære inntrykk enn når vi betrakter naturen fra bilvinduet eller et utsiktspunkt. Vi blir det vi kan kalle aktive medprodusenter av opplevelsene. Et eksempel er fisking, hvor vi kommer nær vannet og omgivelsene rundt, og som i tillegg kan gi følelsen av spenning og mestring. Og kanskje også minner fra barndommens sommerferier.

Være nysgjerrig

Å reise til steder/destinasjoner som legger til rette for bærekraftige opplevelser, vil være attraktivt for de som er nysgjerrige og ønsker å lære noe nytt om stedet de besøker. De som søker dypere mening, oppholder seg lenge på et sted, er i aktiv samhandling med omgivelsene og søker ny kunnskap.

Dette kan gjerne kombineres med å ha det moro, og å oppleve noe nytt sammen med familien. Eksempler på dette kan være deltakelse på guidede turer (med god avstand til andre som følge av den situasjonen vi nå er inne i), og aktiviteter i natur- og kulturomgivelser som kan gi inspirasjon og glede, dypere og minnerike opplevelser. Lengre opphold på stedet kan også bidra til økt økonomisk verdiskaping på destinasjonen.

Som turister eller lokale brukere har vi selv et ansvar for å bidra til en mer bærekraftig reiselivsutvikling. Forfatteren Krippendorf kom med noen gode prinsipper allerede i 1987, som også er relevante i dag;

- Spør i stedet for å svare
- Opplev i stedet for å gjøre
- Vær varsom i stedet for å bryte ned
- Le med i stedet for å le av
- Søk i stedet for å finne

God bærekraftig Norgesferie!

Monica A. Breiby, Eva Duedahl, Hogne Øian og Birgitta Ericsson, forskere ved Senter for reiselivsforskning Lillehammer