Gå til sidens hovedinnhold

God skole med gode lærere

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kari-Anne Jønnes i Høyre skriver om "kunnskapsskolen" i GD 12. juli. Synet Høyre har på kunnskap er snevert.

Når alt kommer til alt, er sannheten at Høyre-regjeringa heller prioriterer flere nye styringsprøver enn fokus på elevenes læring. Vi har fått nye læreplaner i skolen, men endra praksis krever også at nasjonalt pålagte prøver blir ettergått. Høyre-regjeringa har varsla at nye prøver blant annet skal gi mer informasjon om styring av skolen. Lærerne, som er de som møter elevene hver dag og veit mest om hvordan elevene har det faglig og hvorfor ting er som det er i skolen, har ikke bedt om dette.

Senterpartiet har krevd en helhetlig gjennomgang av hvilke prøver som blir pålagt gjennomført fra nasjonalt hold, men Høyre svarer dette med å ville øke testinga der de finner det for godt. Dagens nasjonale prøver sier ingenting om hvorfor ting er som det er i skolen – eller hva som gjør at barn lærer og ikke. Dette bidrar ikke til at alle elever, praktikerne som teoretikerne, får oppleve mestringen og motivasjonen de trenger for å satse videre på utdanning. Senterpartiet mener elevene trenger flere praktiske utfordringer framfor mer stillesitting.

Lærerne er definitivt nøkkelen til å utvikle skolen. Selv om Høyre veit at vi mangler tusenvis av kvalifiserte lærere, har regjeringa innført nye krav både til opptak ved lærerutdanning, gjennomføring av lærerutdanning (fra fireårig til femårig utdanning), og ansettelse. Fra 2025 kan tusentalls lærere miste sin kvalifisering, selv om de har mye erfaring eller fullførte sin lærerutdanning så seint som i 2013. Blant kritikerne til dette, har vært Høyskolen i Innlandet med et sterkt fagmiljø for lærerutdanning. Lokale innspill lytter ikke Høyre til.

Både foresatte og ansatte i skolen sier lærerne trenger mer tid og tillit for å følge opp elevene. Det vil Senterpartiet bidra til, blant annet ved å redusere det nasjonalt pålagte omfanget av tester. Det vil også være bra for det praktiske valgfaget Senterpartiet var med å innføre i ungdomsskolen under rødgrønn regjering: arbeidslivsfag. Senterpartiet vil at arbeidslivsfag blir obligatorisk å tilby til alle elever, men Høyre stemte imot dette forslaget i Stortinget så seint som i mai. Arbeidslivsfag og faget utdanningsvalg skal bidra til at veien inn i yrkesfag blir enklere for flere. Praktisk motivasjon kommer ikke med Høyres testing.

Høyre karikerer skolepolitikken ved å si at man må velge mellom høyre- og venstresida. Med Senterpartiet får man rom for kombinasjonen fraværsgrense i videregående skole styrt av kontaktlærere, satsing på skolemat i hele skoleløpet, og fysisk aktivitet i grunnskolen, samt økt handlingsrom for lærerne til for eksempel å avgjøre behovet for lekser. Høyre må ikke tro det er politikere som veit best hva den enkelte elev trenger for å lære. Elevene, hjemmet og lærerne veit best hva som skal til for at elevene lykkes og opplever mestring.

Marit Knutsdatter Strand, utdanningspolitisk talsperson for Senterpartiet, Raufoss