Jo Heringstads innlegg 13. sep er intet mindre enn sensasjonelt. Dommedag er avlyst! Forskere har undervurdert verdenshavene rolle som stabiliserende faktor! Drivhuseffekten av CO2 i atmosfæren er overvurdert. Nå avdekkes sannheten om tempoet i klimaendringer.
Nå bør statsmenn sette seg i en kjempesal, reise seg å si: «Det kommer ingen dommedag.» Folk kan kravle opp fra sine respektive grøfter og samlet dra fra kro til og synge «Det kommer ei no´n dommedag.» Vettuge mennesker med innflytelse bør starte en avskremmingskampanje.
Vil så skje? Nei. Politikerne vil ikke så lett gi slipp på frykten som den viktigste faktor for maktutøvelse. Klimaprofitørene vil ikke tillate at markedet for «klimavennlige» produkter og foretak forvitrer. Forskere vil ikke akseptere at kilden til klimaforskningsinntekter tørker inn.

Jo Heringstad viser i resten av sitt innlegg at han fortsatt står til tjeneste for klimahypotesens forfektere. Kampen mot fossile energikilder vil fortsette. Det er ingen tilfeldighet at, blant tusener av variabler, er CO2-gassen valgt som den dominerende klimaskapende faktor. Den er lettest å angripe.

Jeg har ikke gjort tydelig nok at mitt poeng ikke er å drøfte tiden værvarslene er sikre eller noenlunde sikre. Poenget er at i når vi i dag ikke kan konstatere i hvilken grad den påståtte hovedfaktoren; CO2, dag for dag virker i et kaotisk system, kan man da regne seg fram til hva tettheten MÅ være langt i fremtiden? Tilføyer at jeg pr nå ikke har innsikt i meteorologenes værmodeller og selvsagt ikke om CO2 er tildelt noen stor rolle.

Langsomt voksende globalt varmeoverskudd går til oppvarming av atmosfæren og landområdene, skriver Heringstad. Varmeoverskudd? Hvor stort er det? Jeg er ganske uenig i at en smule økning av global middeltemperatur skyldes frislepp av for mye CO2. Havet spiser CO2 og gir fra seg karbon som blir værende der. Det vil si at karbonet tas ut av det kortvarige kretsløp og overføres til det langvarige. Slik som kull og olje ble det i sin tid.

De siste 100 år har vårt forbruk av energi økt fra ca 20 000 TWh til ca 160 000 TWh. Mye av denne energien reiser gjennom de luftlag som er interessante for oss, og de registreres på temperaturmålere. Jeg har merket meg at slike målere har blitt diskvalifisert som rekordmålere der urbaniseringen har krøpet for tett innpå.

Jeg nevnte at havet reduserer mengden av CO2 i det kortvarige kretsløp. Resultatet er at for 100 år siden lå CO2 innholdet i atmosfæren historisk lavt. Jeg faller for fristelsen til å skremme. Det finnes en nedre grense for lavt det kan bli før alt levende liv dør.
I hundre år har vi tilbakeført karbon fra det langvarige kretsløp til det kortvarige. Det har kun gitt positive virkninger.

Heringstad beskriver et landskap gjennomskåret av grøfter å falle i. De grøftene kan spas igjen dersom statsmaktene avslutter å anvende totalitære virkemidler i klimapolitikken. Men så lenge klimahypotesen er rådende, blir jeg værende i de mistenksommes grøft. Politikere og klimaprofitører har interesse av påfyll i de naives grøft. Og det verste, Norge skal gå i tet for marsjen mot nasjonalt økonomisk selvmord.

Helge Rud, Lillehammer