Grønn forvaltning er vinnersaken om Sp og MDG klarer å gå sammen

FORVALTERE: Rød-grønne forvaltere av distrikts- og byutvikling - i fellesskap? F.v. Jonas G. Støre, Ap, Trygve S. Vedum, Sp, Audun Lysbakken, SV, Une Bastholm, MDG og Bjørnar Moxnes, Rødt.

FORVALTERE: Rød-grønne forvaltere av distrikts- og byutvikling - i fellesskap? F.v. Jonas G. Støre, Ap, Trygve S. Vedum, Sp, Audun Lysbakken, SV, Une Bastholm, MDG og Bjørnar Moxnes, Rødt. Foto:

Av
DEL

KOMMENTAR
Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne ligger an til å få en hyggelig valgkveld. Begge partier har oppnådd resultater som har skapt forventninger om økt makt i by og bygd.

Mange er opptatt av hva som skiller disse partiene. Det kan være vel så interessant og utfordrende å se hva som er fellestrekk for partienes suksess.

«Forvaltning» er intet tabloid uttrykk som fenger. Men spør:

– Hva er det Sp mangler som gjør at partiet ikke har større suksess også i våre byer?

– Hva er det MDG mangler som gjør at partiet ikke har større suksess også ute i distriktene?

Har partiene fellestrekk som kan gjøre partiene til et avgjørende sterkere tyngdepunkt i norsk politikk?

Forvaltning har vært selve kjernen for utviklingen av vårt velferdssamfunn: Jord, skog og utmark, fisk og sjøfart, energi og industri, olje og gass – det er våre naturverdier som gir både mat, arbeidsplasser og opplevelser.

Å forvalte disse verdiene har vært og vil være avgjørende for vårt samfunns videre utvikling.

Men hvordan gjøre dette slik at naturressurser og miljø kan være i balanse på lang sikt?

Sp har åpenbart truffet noen viktige nerver knyttet til det å forvalte distriktenes interesser. Folka som bor der og troen på videre framtid.

MDG har åpenbart truffet tilsvarende på viktige erkjennelser om behov for å gjøre endringer i våre urbane samfunnsmiljøer. Andre styringspartier har ikke tatt grep tidsnok. MDG har blitt korrektivet som har lært seg til å bruke makt.

Det er ikke annerledes enn at Ap tidligere, og nå Høyre, har brukt og bruker makt, stadig flere setter spørsmålstegn ved.

Demografisk er det ulike trekk ved byer og distrikter. Men noen bekymringer har likevel fellestrekk; å få ivaretatt viktige hensyn som skal skape levedyktige lokalsamfunn det fortsatt er attraktivt å søke til og å bo i.

Erik Solheim erkjente ved sin innmelding i MDG at partiet har en jobb å gjøre for å bli mer relevant for distriktene. Sp har lenge sagt at dersom distriktene gis mer fokus på distriktenes premisser så vil det også tjene byene.

Det er noe uforløst for begge partier når de nå skal bruke et styrket handlingsrom til å se framover til valget i 2021.

Gnagsårene mellom disse to partiene er åpenbare. Ikke minst står det om hva natur og miljøforvaltning skal bety for livet i distriktene.

Likevel, i sum har Sp og MDG satt en slik dagsorden at grønn tenkning og forvaltning av naturverdier kan få økt betydning.

SV, Rødt og Venstre vaker på samme teig. De kan avgjort spille en viktig rolle. Så er det de gamle styringspartiene som må korrigere, eventuelt fornye seg og gi innhold til dette: Hvordan skal distrikts- og bysamfunn utvikles under forutsetning av at forvalteransvaret skal gis økt tyngde for samfunnsutviklingen?

Arbeiderpartiet er inne i en brytningstid. Partiets kurs mot 2021 vil avgjøre evnen til å gjeninnta en posisjon som samfunnsbygger.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags