Gå til sidens hovedinnhold

Gudbrandsdal slakteri : Når krubba er tom bitast hestene

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Kommunene i Gudbrandsdalen er invitert til å investere i et eiendomsprosjekt som skal inneholde Gudbrandsdal slakteri. Norturas overkapasitet og rasjonaliseringsiver gikk overraskende nok, dessverre utover Gudbrandsdalen og Otta-samfunnet. Det kan sies mye om det, men det er ikke det denne saken dreier seg om.

Den fotosyntesebaserte råvara fra norsk natur er grunnlaget for nær sagt all sysselsetting og næring i Gudbrandsdalen. Dette er grunnmuren i samfunnet vårt. Det er økonomien i denne råvareproduksjonen som må ligge til grunn når kommunene skal vurdere risikoen ved å investere 150 millioner kroner i slakterivirksomhet.

Ti tross for en effektivitetsøkning på 6 % årlig er det viktig å ta inn over seg at 30 % av alle landbruksvirksomheter i 2019 hadde negativt driftsresultat. I småfenæringa var det 40 % med negativt driftsresultat. Dette forteller om ei svært marginal råvarenæring der drifta holdes i gang av idealisme, kjærlighet og lønnsinntekt ved sia av bruket. Gevinsten av den tidligere omtalte effektivitetsøkninga tilfaller altså ikke næringa men i hovedsak landets tre store varehus, som selv om de påstår at de gjør Norge billigere, slett ikke gjør det. Dette drar årlig store penger ut av Gudbrandsdalen og forhindrer oss i å skape nye arbeidsplasser. Når har ordførerne tenkt å ta det innover seg?

Ei sterk råvarenæring har alltid skapt arbeidsplasser lokalt og kunne på eget initativ og styrke skapt et nytt slakteri og stolt eget varemerke som Gudbrandsdalen kunne samla seg om. Men når myndighetene tvinger næringa i kne er det dette som skjer." Staten har forlatt oss", sier Høyreordfører i Bø i Vesterålen. Staten har også forlatt Gudbrandsdalen.

Det nye Gudbrandsdal slakteri er ment dannet ved hjelp av to rogalandsbaserte virksomheter, Fatland og Jæder. Tradisjonsrike solide familiebedrifter. Kjøttet fra Gudbrandsdalen vil da for det meste gå inn i disse kanalene. Fatland er storleverandør til Coop og Norgesgruppen og finnes i butikken EMV merket som Coop og Folkets. Jæder var også tydelig i sin presentasjon til kommunestyrene at de så på dette som en mulighet til å integrere seg lengre bakover i verdikjeden. Samme filosofi som kjedene bruker for å få en større del av kaka. Opprør og misnøye i råvareleddet er godt nytt på kjedekontora til landets tre store varehus. (Når krubba er tom bitast hestene). Jeg er helt sikker på at de høye herrer sitter godt tilbakelent og følger med på dragkampen som nå skjer i Gudbrandsdalen. De øyner helt klart en mulighet til å få et fastere grep om gudbrandsdalmaten.

Det er ikke noe i regionrådets presentasjon til kommunestyrene som tilsier at mer av verdien skal tilfalle råvare leverandøren, noe som kunne bygd en tryggere grunnmur og redusert kommunenes risiko ved å gå inn i dette prosjektet. Det er dette som virkelig burde opptatt ordførere og kommunepolitikere som er opptatt av utvikling og aktivitet i egen kommune. Det som foreligger her kan jeg ikke se at vil gi Gudbrandsdalen det Gudbrandsdalen trenger.

Å gå sammen inn med penger til et nytt slakteri for å skape nye arbeidsplasser med ei vaklende råvarenæring som grunnmur kan være god regional indremedisinsk terapi, men det er en risikabel øvelse. Regionen med ordførerne i spissen bør heller snu seg utover og rette skytset mot sentrale myndigheter som kan skape en politikk som skaper trygge samfunn også i distrikta.

Ole Asmund Sylte, kommunestyrerepr. (Sp), Ringebu