Gå til sidens hovedinnhold

Gudbrandsdalen - en dal for noen eller alle?

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.


Den siste uka
har GD satt søkelys på at dobbelt så mange menn som kvinner bor alene i Gudbrandsdalen. Det er ikke bare enslige menn som savner gode fellesskap.

Jo mindre et lokalsamfunn er, desto vanskeligere kan det være å finne noen å finne fellesskap med, eller å bli sett av. Det er rett og slett lettere å knytte bånd til dem som lever sine liv mest mulig liv som likt oss. Når de fleste lever A4 liv med familie og barn, er det ekstra tung å være en av få personer i et lite samfunn som enten er enslig, homofil, fraskilt eller aleneforelder.

Årets Kulturhjerte handler om nettopp utenforskap. For mange som føler seg annerledes er det viktig at 17- år gamle Susanna Krasa forteller åpent om hvor tøft det har vært å være lesbisk, men at Kulturhjerte ga henne tryggheten og samhørigheten hun trengte. Historien viser hvor viktig det er å skape fellesskap på tvers av bakgrunn og ståsted.

Bygdene trenger flere arrangementer og møteplasser for dem som føler seg annerledes. Vi trenger møteplasser som gjør at unge kvinner finner seg til rette i små lokalsamfunn.

Uten mangfold dør bygda!

Uvanlig mange flyttet ut av Oslo i fjor. Dette gir håp om nytt liv i bygdene. Men innflyttere som tar med seg nye impulser, tanker og ideer må slippe å møte bygdedyret.

Undersøkelsen «Skeiv på bygda» bekrefter oppfatningen om at bygda oppleves som et sted preget av tette sosiale relasjoner, sosiale sanksjoner og sladder. Men undersøkelsen viser også at det er mulig å oppleve bygda som et sted hvor folk bryr seg om hverandre, et sted med gode kulturtilbud og et sted man kan bety noe for lokalsamfunnet.

Mye av dette kan vi innbyggere gjøre noe med selv. For å få ned aldersgjennomsnittet i Gudbrandsdalen, må du og jeg inkludere dem som ikke er lik oss selv, engasjere oss og skape rom for dem som har nye tanker og ideer i sekken.