Gudbrandsdalen trenger flere fjernvarmeanlegg

Stortingsrepr. Ketil Kjenseth (V) er bekymret over at det i Gudbrandsdalen, med store bioenergiressurser,  er bygd få fjernvarmeanlegg.

Stortingsrepr. Ketil Kjenseth (V) er bekymret over at det i Gudbrandsdalen, med store bioenergiressurser, er bygd få fjernvarmeanlegg.

Av
DEL

DEBATTVannkraft har betydd mye for det moderne Norge. I perioden fra 1950 til 1980 ble om lag 80 TWh kraft satt i drift. En god del av dette også i Oppland og Gudbrandsdalen. Store og kjente utbygginger som Nedre Vinstra kraftverk sto ferdig i 1953 og Hunderfossen kraftverk ble satt i drift i 1963. Til sammen leverer bare disse to alene om lag 1,8 TWh per år, også i vår tid.

I tillegg til å levere fornybar elektrisitet til husholdninger og industri, gir disse kraftverkene også store inntekter til eierne. Kommuner som har avstått grunn til utbygginger, får blant annet kompensert med såkalt konsesjonskraft. Det er ikke en skatteinntekt, men en kompensasjon.

Forrige uke leverte det såkalte kraftskatteutvalget, ledet av tidligere NVE-direktør Per Sanderud, sin innstilling. Deres mandat har ikke vært å ta inntekter fra kommuner. Tvert imot har de gjort en jobb med tanke på å sikre at vannkraften vår skal fortsette som et arvesølv – både for kommende generasjoner, kommuner, fylker og ikke minst klimaet.

Det betinger at det blir investert i fornyelse av gamle anlegg. Vannkraftanlegg har en stipulert levetid på 70 til 100 år. Nedre Vinstra kraftverk er 66 år og nærmer seg en fullstendig oppgradering, selv om det er oppgradert og bygd ut i 1989. Eierne skal ikke bare høste inntekter, de skal også sette av penger til å gjøre investeringer i framtida.

Om utvalget peker på riktige tiltak for å sørge for dette er en annen sak. Mange kraftkommuner frykter at de vil miste inntekter. Jeg vil berolige kommunene. Nå skal utvalgets innstilling ut på høring i tre måneder. Dernest starter eventuelt en politisk behandling i Stortinget.

Fra Venstres side, som i sin tid etablerte konsesjonsvilkårene, kan jeg si at vi ikke vil gå bort fra en kompensasjon til lokale kommuner og grunneiere som avstår naturressurser til fellesskapet. KrF har også varslet det samme. Så kan det være at noe mer av inntektene til kommunene skal komme fra en økt andel naturressursskatt og en litt mindre del fra konsesjonskraft.

Jeg trekker fram naturressursskatt spesielt, fordi en del andre energikilder som vind- og småkraftverk ikke har den. De har også lavere grunnrenteskatt, ikke konsesjonskraft og i noen kommuner heller ikke eiendomsskatt.

Det er viktig at vi ikke undergraver det framtidige arvesølvet i vannkraften, ved å la andre fornybare energikilder få langt bedre vilkår. Det er heller ikke noe mål å trekke penger fra kommunene til staten – som har nok penger.

Likevel blir det viktig å bruke strøm enda riktigere (ENØK) og også bygge flere fjernvarmeanlegg. I Gudbrandsdalen. Med store bioenergiressurser, er jeg bekymret for at det er bygd få fjernvarmeanlegg og at ikke flere er under planlegging.

På Frya står vi i fare for å miste Tine, blant annet fordi elektrisitet verken vil være den beste eller billigste energikilden. Det er derfor særdeles viktig at lokale myndigheter løpende forvalter sin energiformue, bygger ny infrastruktur og ikke bare lener seg tilbake som passive mottakere av inntekter fra gamle vannkraftanlegg.

Heldigvis har elektrisitet framtida foran seg. Norge kan bli verdens første fullelektriske samfunn. Norsk vannkraft er ikke bare et arvesølv å høste av, men også et grønt gull for framtida. Jeg er trygg på at Stortinget skal sørge for at Gudbrandsdalen fortsatt skal få sin del av lauvbærene og mulighetene.

Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant (V), og leder av energi- og miljøkomiteen


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags