Gå til sidens hovedinnhold

Hadde Thor Heyerdahl rett?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Thor Heyerdahl (1914-2002) var født i Larvik. Han begynte å studere realfag. Et studium han aldri fullførte. Av noen ble han kalt både «amatør» og «eventyrer». Thor Heyerdahl utformet teorier. Deretter utførte han praktiske eksperimenter, for å teste teorien. Dette er i samsvar med god vitenskapelig metode.

Heyerdahl forlot lesesalene og reiste til øya Fatuhiva i Stillehavet. Der observerte han naturen, havet og menneskene. Under oppholdet unnfanget han ideen om at Polynesia var blitt befolket av mennesker fra Sør-Amerika, ikke fra Asia. Dette måtte ha foregått over havet på primitive farkoster. Han bygde på at vindene (passatene) og havstrømmene kom fra øst. Om dette skrev han en vitenskapelig avhandling som ingen tok notis av.

Derfor fant han ut at han ville utføre et eksperiment. Han måtte selv drive over Stillehavet. I Peru bygde han en balsaflåte. Flåten ble døpt Kon-Tiki. Ekspedisjonen la ut fra Callao i Peru 28.april 1947. Om bord på flåten var det seks mann, fem nordmenn og én svenske. Etter 101 døgn og 8000 km strandet flåten på øya Raroia i Polynesia. Ferden var en stor suksess. Heyerdahl hadde vist at reiser med primitive farkoster over lange havstrekninger var mulig.

I 1969 og 1970 drev Heyerdahl med sivbåtene Ra 1 og Ra 2 fra Afrika over Atlanterhavet, i retning Amerika. Igjen utnyttet Heyerdahl passatvindene. Ra 1 forliste og måtte forlates i havet. Derfor bygde Heyerdahl Ra 2 og gjentok ferden. Denne gangen lyktes han. Etter en ferd på 57 døgn fra Safi i Marokko, nådde man øya Barbados i Vestindia. Driften var på 6100 km. Med båtene «Ra», forsøkte Heyerdahl å knytte de søramerikanske indianerne sammen med de gamle sivilisasjonene i Afrika og Midtøsten. Heyerdahl hentet inn båtbyggere fra Titicaca-sjøen i Sør-Amerika. Båtene hadde internasjonal besetning og seilte under FNs flagg.

I 1977 bygde Heyerdahl en ny sivbåt, Tigris. Byggingen skjedde i Sør-Irak og ble ledet av de samme søramerikanske indianerne som hadde bygd Ra 2. Ekspedisjonen la ut i Persiabukta og videre ut i Det indiske hav. Besetningen var igjen internasjonal. Ett av målene denne gang var å manøvrere båten til mål bestemt på forhånd, Altså ikke bare flyte med havstrømmene og vinden. Eksperimentene lyktes. Ferden varte i over 4 måneder, og endte i Djibouti. Thor Heyerdahl kan ha hatt større mål med ferden. I sin 3. binds biografi om Heyerdahl hevder Ragnar Kvam jr. at målet var å seile rundt Kapp det gode håp og videre ut i Atlanterhavet. For å finne støtte for teorien om at det mesopotamiske urtidsmennesket knyttet forbindelsen mellom Det indiske hav og Atlanterhavet.

Thor Heyerdahl drev forskning og arkeologiske studier på Påskeøya (i flere omganger), Bella Coola (Canada), Galapagos, Maldivene, Peru, Kanariøyene og Azov i Russland. Alle steder for å studere migrasjoner og diffusjon, kulturpåvirkninger mellom folk og kontinenter. Med sine bøker og filmer finansierte Heyerdahl sine ekspedisjoner.

DNA-vitenskapen, og forskningen rundt den, har gjort store fremskritt. Dette gjør at teorier kan måtte modifiseres. Men det er teoriene som driver vitenskapen fremover. Sjøl om de må modifiseres eller endog forkastes helt.

I februar 2002 deltok Heyerdahl på et debattmøte ved Universitetet i Oslo. På møtet fikk Heyerdahl voldsom kritikk. Dette tålte han nok godt, vant med kritikk gjennom hele karrieren. Motstand fra «fagmiljøene» hindret aldri Heyerdahl i hans forskning.

Fra Oslo i 2002, reiste Thor Heyerdahl til Tenerife på Kanariøyene. Der arbeidet han videre med forhold knyttet til Kon-Tiki ferden. Så reiste han til sitt hjem ved Colla Micheri i Italia. Der forverret kreftsykdommen seg. Han døde i sitt hjem 18.april 2002, 87 år gammel.

Thor Heyerdahl var vitenskapsmann, internasjonalist og ikke minst en fredens mann. Han arbeidet for forståelse mellom jordas folk.

Hadde så Thor Heyerdahl rett? Beviste han noe? Nei. Men han viste at slik kunne det ha foregått. I denne sammenheng spiller beviser ikke den viktigste rollen.

Steinar Åge Brenden, Lalm