Gå til sidens hovedinnhold

Hafjell: Fritidsboligene har finansiert utviklingen av destinasjonen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Alpinco
ved Odd Stensrud legger i sitt innlegg i GD 4.5.21 opp til en viktig og samfunnsnyttig debatt. Den situasjonen Stensrud beskriver når det gjelder økonomien i forbindelse med utbyggingen av fritidsboligene er lite nyansert og gir ett feil inntrykk for Hafjell. Spesielt gjelder dette for Mosetertoppen, Hafjell Fjellandsby og Kringelåslia som er bygget ut gjennom de siste 20 årene. Hafjell Alpinsenter as ved daværende direktør Hans Carl Buer tok for over 20 år siden flere initiativ for å sikre at en del av kapitalen fra bygging av fritidsboliger skulle pløyes tilbake til alpinanlegget for videre utvikling av den alpine infrastruktur. Med disse forutsetningene ble Avtaler inngått både med grunneiere og sentrale utbyggere.

Sammen utviklet man en samarbeidsmodell hvor utbyggerne skulle yte bidrag til alpinsenteret for hver fritidsbolig som ble bygget, og man påla, gjennom avtaler fritidsboligutbyggerne å bygge konkrete anlegg for alpinsenteret. Samlet vil disse tilskuddene medføre overføringer av anlegg og tilskudd til Hafjell Alpinsenter AS opp mot ca. kr 200 millioner. Betaling av slike bidrag fortsetter og omfatter hele utbyggingen av de aktuelle prosjektene. Man kan vel si at denne modellen har satt Hafjell Alpinsenter AS i stand til å gjennomføre infrastrukturinvesteringer som ellers neppe ville vært mulig. Et godt eksempel her er gondolen i Hafjell som kostet over 130 millioner. Ett annet prosjekt var bygging av heisprosjektet Hafjell 360 hvor utbyggerne Mosetertoppen Hafjell AS og NorgesSki AS forskuddsbetalte 23 millioner i bidrag slik at byggingen av heisen kunne startes. At Stensrud unnlater å trekke fram dette er historieløst og uheldig.

Øyer kommune fulgte opp med eget utbyggingsprogram for Øyer sør i 2008, gjennom dette avsettes kr. 30 000 pr. solgte fritidsbolig til å bygge kommunal infrastruktur. Det kan nevnes at ca. 7 mill. av disse pengene gikk til å utbedre Nermosvegen. Utbyggingen av fritidsboligprosjektene har også finansiert all utbygging av hovedledninger for vann og avløp som vederlagsfritt er overdratt til Øyer kommune. Det må også nevnes at skianlegget på Mosetertoppen (langrenn) i hovedsak er finansiert av fritidsboligutbyggingen på Mosetertoppen.

I Hafjell regulerte fritidsboligutbyggerne for over 20 år siden bunnområdet som en av ytelsene til alpinsenteret. Hensikten med reguleringen var å legge til rette for utbygging av næring i form av varme senger (bl.a. et hotell) og annen næring på arealer som alpinsenteret selv eide. I etterkant av denne reguleringen har alpinsenteret valgt å ikke benytte muligheten til å bygge varme senger her. I stedet ble det lagt opp til at andre aktører måtte ta disse investeringene. Hafjell Alpinsenter as ønsket å fokusere på sin egen kjernevirksomhet som er drift av alpinbakkene og salg av heiskort. Denne strategien har vært fulgt helt siden starten, noe som har ført til at man fram til i dag ikke har bidratt til bygging av de sengene Stensrud etterlyser. Vi mener for øvrig at det ikke har manglet varme senger i Hafjell i denne perioden. Den største utfordringen har vært å fylle de sengene som er tilgjengelig i lavsesong og midtuke. De siste 8–10 årene har alpinsenteret eid og drevet sitt eget bookingselskap.

At fritidsboligene bidrar til enorm trafikk i helger og høytider kan ikke brukes som begrunnelse for at Alpinco og skisenteret ikke har tilstrekkelig trafikk i lavsesong. Muligheten til å bedre alpinanleggets tilgang på «varme» utleiesenger har Stensrud og Alpinco fått på ny. På Mosetertoppen Hafjell AS sitt område kan Alpinco bygge næring på Hafjell´ś beste tomter. Arealene er regulert og ligger på Mosetertoppen ved avstigningen av gondolen.

Attraksjonskraften til Hafjell må utvikles videre gjennom nye infrastrukturinvesteringer. Det synes å være enighet om en ting; finansiering gjennom salg av fritidsboliger er helt avgjørende. Historien viser i alle fall at denne strategien har vært svært vellykket for Hafjell og som Stensrud skiver, nå også for Kvitfjell.

Stein Plukkerud, Øyer
Harald Thoresen, Lillehammer

Thoresen og Plukkerud

  • Harald Thoresen har deltatt aktivt som styreleder og styremedlem i både Hafjell Alpinsenter AS og Mosetertoppen Hafjell AS i perioden helt fra starten i 1988 og frem til 2019.
  • Stein Plukkerud har deltatt i utvikling og utbygging av fritidsboliger fra 1992 og frem til i dag og er daglig leder for Mosetertoppen Hafjell AS.

En kan ikke fortsette med kun å skumme toppen av et brennhett hyttemarked uten å sikre at en større andel av verdiene pløyes tilbake i fjellet og i bygda