Det er høytid for å lese en god bok. På stranda eller i solstolen skal roen bre seg ut i både kropp og sjel. Takket være en god bok skal vi synke inn i en annen verden og glemme tid og sted. Det er bare ett problem.: Det er noe smått som plinger, dirrer og lyser opp. Kanskje ligger den der helt stille, men likevel er den som en magnet. Den gjør det vanskelig å konsentrere seg lenge. Den gjør at hele kroppen verken etter å legge vekk boka, bare for å sjekke om noe har skjedd siden sist.

Mobilene og nettbrettene endrer oss. Forskning viser at digitale avbrekk er vanedannende. Gradvis venner hjernen seg til å forvente avbrytelser. På nettsider dukker det opp reklame som drar oppmerksomheten vekk fra tekstene. På mobilen og nettbrettene får vi stadig nye varsler. Hjernen vår forventer de samme avbruddene når vi setter oss ned med en bok.

Selv om jeg vokste opp i en tid da en datamaskin var et eksotisk gode og telefonen var festet til veggen med ledning, sliter jeg med å stå imot. Tenk da hva mobiler og nettbrett gjør med barnas hoder.

Blant barna i 9–10-årsalderen har 87 prosent egen mobil, og ved 13–14-årsalderen har omtrent alle barn egen mobil, viser Medietilsynets statistikk fra 2020. Norske ungdommer bruker mindre tid på å lese bøker på fritida enn de gjorde tidligere. Den internasjonale studien PISA viser at mange femtenåringer aldri leser en bok. Konsentrasjonen til hele den oppvoksende generasjon er på avveie. De teknologiske duppedingsene får skylden for at vi mennesker sliter med å konsentrere oss, de gjør det også vanskeligere å huske.

Det finnes en naturlig forklaring på hvorfor de digitale avbrekkene er så vanskelige å motstå. For lenge siden, da menneskeheten var avhengig av jakt og sanking, var det en fordel å reagere raskt på avledninger. Det som derimot ga oss trygghet var å være en del av flokk. I dag jakter vi den samme tilhørigheten, den gir oss en god følelse og hjernen skiller ut dopamin. I tillegg viser forskningen at sosiale medier også kan øke nivået av oksytocin, et molekyl som utløses ved kos, nærhet og tilknytning. Når hjernens belønningssenter aktiveres på denne måten, søker vi tilbake gang på gang. For at hjernen skal bli tilfredsstilt må den ha mer og mer. Det samme skjer med rusmisbrukere.

Selv om det kan finnes en forklaring, tilsier ikke det at all skjermbruken er bra for oss. Ifølge en undersøkelse fra Ungdata bruker en gjennomsnittlig ungdom over tre timer på skjerm – hver dag. Det vil si at hver uke går en dag av livet til ungdom bort på skjerm!

Det er for tidlig å se langtidseffekten av dagens bruk av mobil og nettbrett, men om noen år rister vi kanskje på hodet over skjermbruken slik vi i dag gjør over gårsdagens passive røyking.

Det første steget er å innrømme for oss selv hvor avhengige vi har blitt, for så å tvinge oss til å ikke sjekke mobilen på en stund.

Kathrine Lunde Solbraa

  • Kommentator i GD