GDs leder lørdag 26.06 får en til å undres over avisens virkelighetsoppfatning, sitat: «I Lillehammer er det enighet om at det er fornuftig å styrke egen bemanning framfor å benytte tjenester fra bemanningsbyråer.»

Har ikke avisen har oppfattet at det de siste seks år er fjernet omkring åtti kommunale årsverk innen denne sektoren? Hvem er det da som er enige om å styrke grunnbemanningen?

GDs arkiv viser at prosessen med å redusere kommunens bemanning startet i forrige valgperiode hvor en ledende politiker fra Ap da begrunnet nedskjæringen ved at: «partiet var bundet til masten av et tidligere vedtak». Vedtaket ble ikke beskrevet nærmere, heller ikke tidfestet, men må ha blitt fattet i «førolympisk tid»

Formuleringen gir lettvinte poenger ved at det viser til en seilas hvor kapteinen var bundet til masten og mannskapet hadde ørene fulle av bivoks for ikke å oppfatte signaler fra omverdenen, men beskriver også et parti som velger å løse dagens oppgaver ut fra et tretti år gammelt vedtak.

Arkivet viser videre at det er brukt 40.000 kommunale kroner for å dekke saksomkostningene som oppsto da den best kvalifiserte søkeren til en stilling innen helse- og omsorg urettmessig ble forbigått da en svakere kvalifisert søker ble ansatt. Når lederen for helse- og omsorg i samme avis oppgir at ansatte innen sektoren søker seg vekk fra Lillehammer så viser det at det ikke er lønnsvilkår alene som er årsaken til Lillehammers problemer med å rekruttere kvalifiserte fagfolk. Når faglig kompetanse ikke er noen avgjørende faktor for å bli ansatt er det lite tillitvekkende for mulige søkere, men viser også en sørgelig mangel på respekt overfor brukerne av disse tjenestene.

Når politisk og administrativ ledelse stadig viser til ytre forhold som årsak til problemene innen helse- og omsorgssektoren så er det et forsøk på å dekke over at problemene faktisk stammer fra en villet politikk som har gitt en administrasjon uten økonomiske muligheter til verken å gi brukerne fullgode tjenester eller egen førstelinjetjeneste akseptable arbeidsforhold.

Hvis GD ønsker å bli oppfattet som troverdig av sine lesere så bør stoffet som trykkes ha et bedre faktagrunnlag enn i dette tilfellet.

Olav Bonesmo, Lillehammer