Helse – og velferdssektoren i Lillehammer debatteres i GD. Og det med rette. Hvordan vi tar vare på de rundt oss definerer i hvor stor grad vi lykkes som samfunn.

Igjen skapes det et bilde fra blant annet Rødt og andre om at det er mer penger som er løsningen. Og at en del av årsaken til at tjenestene ikke er gode nok er H regjeringens økonomiske rammer for Kommune-Norge.

Det er et uriktig bilde, på flere måter.

Mer penger er ikke løsningen. Lillehammer har allerede høye omsorgsutgifter sammenlignet med andre. Og enda verre – til tross for høye utgifter har vi dessverre ikke den tilfredsheten med tjenesten som vi burde ha.

Det jobber veldig mange dyktige ansatte i denne sektoren, og det er kapitalen vi har i de ansatte som er viktigst. Men, vi må samtidig organisere oss og drifte best mulig – ikke bare økonomisk sett men også velferdsmessig sett. Derfor må vi endre oss, vi må organiseres oss annerledes, vi må ha fokus på ledelse, og vi må ha fokus på tilrettelegging og hvordan den enkelte av oss kan klare oss lenger hjemme.

Det kan synes som om særlig både Rødt og SP på Lillehammer (både ut fra innlegg i GD og budsjettdebatten i fjor) mener vi bare skal fortsette i samme spor – og at svaret er kun å bevilge mer og mer penger. Det vil medføre en økonomisk uholdbar situasjon for Lillehammer. Ja, en potensiell økonomisk katastrofe.

La oss ta noen enkle tall – Lillehammer bruker tilnærmet 6000 kr mer per innbygger på helse – og omsorg sammenlignet med kommunegruppe 13. Når vi er totalt 27 000 innbyggere så er det mye penger, faktisk hele 162 millioner kroner mer enn snittet. En stor del av forskjellen her skyldes nemlig nettopp hvordan vi organiserer vår eldreomsorg. Vi kan ta Gjøvik som eksempel. Sammenlignet med Gjøvik har Lillehammer hatt 10 % høyere andel beboere på institusjon av de i aldersgruppen 80 år og oppover. I samme aldersgruppe har Gjøvik (regnet i antall per 1000 innbygger) 404 stk. som mottar hjemmetjenester mens Lillehammer har 312. Når vi så vet at en plass på institusjon koster i gjennomsnitt 1,3 millioner per år, mens bistand med hjemmehjelp koster kommunen i gjennomsnitt ca. 300 000 per år, så utgjør dette en meget stor forskjell i utgiftsnivåene til Lillehammer sammenlignet med Gjøvik.

Og når det gjelder regjeringens økonomiske rammer, ja så kan antall ROBEK kommuner være et svar på det. Ved de rødgrønnes avslutning i 2013 var det 46 kommuner på listen, nå er det kun 15. I kroner og øre er overføringene til kommunene tilnærmet doblet under Solberg-regjeringen.

Oddvar Møllerløkken, leder, Lillehammer Høyre