Helsepolitikk

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Senterpartiets nye program går de inn for å avvikle foretaksmodellen i sykehussektoren, og vil kreve stedlig ledelse ved alle sykehus. At de vil ha politikere inn i styrene, kan en godt forstå. De vil også at Ullevål sykehus i Oslo fortsatt skal bestå. Helse og velferdspolitikk skal prioriteres.

Sykehus som foretak fikk vi da regjeringen Stoltenberg tiltrådte i år 2000 og lanserte et moderniseringsprogram hvor sykehusene sto sentralt. Sykehus skulle bli selvstendige foretak under staten, som da fikk eneansvar for økonomi og drift. De hadde fra 1970 ligget under fylkeskommunene.

Dette ble vedtatt 2002. 5 helseregioner ble etablert, senere kuttet til fire. Styrene besto hovedsakelig av økonomer og byråkrater, og skulle basere seg på bedriftsøkonomiske prinsipper. Styring fra politiske organer som representerte befolkningen både lokalt og regionalt, og som skulle vurdere befolkningens behov, ble avviklet over natten.

Det hadde vært motstand fra fagmiljøer, som syntes at dette kom for brått på. Noen mente at helse, behandling, pleie og omsorg ikke egnet seg for kjøp og salg i et markedsbasert system, og at det også kunne redusere bruken av nødvendig kompetanse. Dette har vi levd med i snart 20 år.

Det vi har opplevd, er stadige kutt, nedbygging av lokalsykehus med akuttfunksjoner, nedlegging av fødehjem og fødeinstitusjoner, nedlegging av rekonvalesensinstitusjoner og nedlegging av enkelte avdelinger for å spare personell. En har også sett at varslere på sykehus er blitt syndebukker.

Så fikk vi samhandlingsreformen i 2012. Hovedmålet var å få pasienten raskest mulig ut fra sykehuset, til hjemkommunene. Dette var jo to forskjellige økonomier som jo ikke kunne samhandle, derfor styrt fra sykehusene.

Kommunene fikk straffegebyr hvis de ikke kunne ta imot ferdigbehandlede pasienter som var for dårlige til å kunne reise rett hjem. Kommunene har fått plikt til å sørge for døgnopphold for pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. De skal også sørge for forebygging, tidlig diagnostisering, behandling, rehabilitering og oppfølging av pasientene.

Sykehusene vil helst ikke ha eldre pasienter. Når forskjellige sykdommer blir priset, er ikke eldre alltid så attraktive, må en tro, slik systemet er. Hva med tid og penger til kommunene for dette? Burde ikke politikere, og ikke bare økonomer, stelle med dette?

Anna Kathrine Kristiansen, Moelv

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags