Gå til sidens hovedinnhold

Hjelp meg!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Er det for mye forlangt? Jeg skal ikke mase, men jeg trenger virkelig hjelp nå. Nå. Ikke senere, da er det for seint. Nå, sier jeg. Nok er nok.
Ser dere ikke det? Hver dag går dere forbi meg, hver dag ser dere bort, overser meg, sier noe stygt om meg: Eldgammal og utslitt, sier dere. Utdatert sier dere. En skam, sier dere.
Skam dere, sier jeg. Det er meg det er synd på, sier jeg. Hva har jeg gjort? Det er urettferdig. Hvorfor må jeg stå bak gitter, hvorfor må jeg stenges inne? Bevisst tortur kaller jeg det. Er dere klar over hvilke påkjenninger jeg utsettes for? Mitt indre er kaos. Hvordan tror dere det kjennes? Knust glass skjærer meg inn i sjelen, reisverk og ribbein er i ferd med å råtne på rot, støv og skitt tar kverken på meg.
Og dere bare går forbi meg hver dag. Gir blaffen hver dag. Husker dere ikke meg? Husker dere ingenting? Husker dere ikke hvor staselig jeg var, rund og fast, bløt og fyldig, husker dere ikke hvor herlig jeg duftet. Husker dere ikke engang navnet mitt? Husker dere ikke Rambæk? Verdens beste bakeri.
Skam dere. Jeg er rystet over den behandlingen jeg får. Syns dere ikke jeg fortjener bedre? Jeg har stått på fra grytidlig morgen i mer enn en menneskealder. Hørt om vårt daglige brød? Engang var jeg en pryd for omgivelsene. En pryd for Storgata.
Jeg pleier ikke være stygg i munnen, men hvordan kan en mishandlet gammel stakkar ellers gi uttrykk for sin vrede. Du, dem, dere – se nå for svingende å få ut den fingeren. Gjør noe nå.

Les også

Bygården har stått brannskadet siden 2017 – nå vil eierne rive og bygge nytt

Les også

Fraråder riving av Storgata 22

Les også

Brannruinene i Storgata 22 står urørt 1,5 år etter: Lillehammer kommune er sjakk matt

Mette Bergslien, Storgata, Lillehammer