Fra nyttår 2022 får kommunene større ansvar for barnevernet. Flere oppgaver skyves nok en gang fra staten til kommunene. De folkevalgte får et stort ansvar for sårbare barn og unge. Kommunepolitikere som allerede sliter med å finne penger til å drifte pålagte oppgaver, får enda en oppgave de må hoste opp penger til.

Staten skal overføre ekstra penger til kommunene, men pengene er ikke øremerket barnevern. Postnummeret kan derfor avgjøre hvor god hjelp et barn får. Kommuner med dårlig råd, kan bli tvunget til å prioritere ned barnevern. Utsatte barn vil konkurrere mot andre målgrupper.

Lillehammer alene får cirka tre millioner kroner for lite fra staten. I budsjettet for neste år legges det opp til at kommunen må dekke to millioner kroner selv. Dette er bare starten.

Årlige kommunale budsjettkamper skaper ingen stabilitet

Målet med reformen er å løfte det lokale barnevernet. Kommunene skal prioritere tidlig innsats og forebygging. Det er bra, men det innebærer også nye oppgaver. Hos barnevernet i mange kommuner, er arbeidsbelastningen allerede stor. Skal barnevernet fungere godt, trengs det nok ansatte. Stabile arbeidsforhold er viktig for å sikre seg denne kompetansen. Årlige kommunale budsjettkamper skaper ingen stabilitet.

I distriktskommuner med stor fraflytting, er det ekstra vanskelig å få tak i fagkompetanse. Denne utfordringen kommer oppå det faktum at fraflyttingskommuner får mindre overføringer fra staten. Små kommuner må samarbeide med andre for å unngå for tette bånd mellom familier og de ansatte. Reformen ble planlagt da det var en forventning om at flere kommuner skulle slås sammen.

Regjeringa har økt de fri midlene til kommunene, men regjeringa må følge opp med mer dersom barn blir skadelidende.