Hjernen er ikke alene

GYM: All læring er kroppslig, og læring ikke kan isoleres utelukkende til det som skjer inni hodet, skriver Kjersti Mordal Moen og Knut Westlie hos Høgskolen i Innlandet.

GYM: All læring er kroppslig, og læring ikke kan isoleres utelukkende til det som skjer inni hodet, skriver Kjersti Mordal Moen og Knut Westlie hos Høgskolen i Innlandet. Foto:

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Årets forskningsdager har fokus på hjernen. Innen noen fagfelt er det sikkert lurt å rette oppmerksomhet mot isolerte deler av kroppen, for eksempel hjernen. Som kroppsøvings- og skoleforskere opptatt av elevers læring, mener vi derimot at det har begrenset verdi å fokusere på kun en kroppsdel. Vi må anerkjenne hele kroppens betydning i arbeidet med læring. Vi vil derfor peke på to ulike perspektiver på kropp vi mener er lurt å kjenne til for å kunne forstå kropp og kroppslig læring.

I antikken fremhevet filosofen René Descartes (1596–1650) at det var mulig å skille mellom kropp og sjel, altså skille mellom hodet og kroppen. Han mente at det som var særegent for mennesket var at det kunne tenke. Den fysiske kroppen sidestilte han med en maskin (faktisk et syndig hylser!).

Kroppsfenomenologen Maurice Merleau-Ponty (1962/2012) tok et oppgjør med denne tankegangen, og mente at kroppen må forstås som både objekt og subjekt på samme tid. I et slikt perspektivet forstås kroppen å være i vår forgrunn og bakgrunn samtidig. Det betyr vi for eksempel i liten grad tenker over kroppen vår i det daglige (den er i bakgrunnen), før den blir satt i forgrunnen, hvis vi kjenner smerte, får kommentarer på kroppen vår, eller hvis vi ikke får til ting i gymtimen. Den fysiske kroppen er altså alltid i samspill med våre følelser.

Kroppsøving skal være et allmenndannende fag og stimulere til livslang bevegelsesglede. Elevene skal lære om kroppen, men også med kroppen i faget. Nå har vi fått ny læreplan i norsk skole, og i kroppsøving finner vi kjerneelementet «Bevegelse og kroppslig læring». Forskere har imidlertid funnet at det er uklart hvordan man skal forstå begrepene kropp og kroppslig læring. Da blir det opp til den enkelte lærer å gi meningsinnhold til begrepene.

For å hjelpe har professor Øyvind Standal forsøkt å operasjonalisere begrepet kroppslig læring. I tråd med en kroppsfenomenologisk forståelse mener han begrepet rommer både motoriske og emosjonelle forhold. Han utdyper at kroppslig læring for det første handler om aktiviteter som blir uttrykt gjennom at kroppen er i bevegelse. Enkelt fortalt handler det om at elevene gjør aktiviteter som ballspill, skøyter, dans og friluftsliv i gymtimen. Den andre dimensjonen av kroppslig læring er knyttet til hvordan det er eller oppleves for eleven å være i bevegelse. Det er i skjæringspunktet for disse to dimensjonene vi mener at kroppsøvingsfaget har et unikt og kanskje uutnyttet mulighetsrom for læring. For å utnytte dette mulighetsrommet er man imidlertid nødt til å anerkjenne kroppen som både objekt – det er den fysiske kroppen som skal lære eller utføre aktiviteten – og subjekt – det er følelser/emosjoner knyttet til denne læringen- på samme tid.

Vi vet at hjernen er med i alt vi som mennesker foretar oss, både kognitivt, motorisk og emosjonelt. Som kroppsøvingsforskere har vi et spesielt ansvar for å minne om at all læring (uansett fag) er kroppslig, og at læring ikke kan isoleres utelukkende til det som skjer inni hodet. Det betyr at vi som utdanner fremtidens lærere, lærere i skolen, og foreldre som har barn som skal lære, må være oppmerksomme på at elevene (barna) som ‘kropper’ må forstås som både subjekt og objekt på samme tid.

Så på tross av deLillos påstand vil vi hevde at hjernen ikke er alene!

Kjersti Mordal Moen, professor, Høgskolen i Innlandet
Knut Westlie, førstelektor, Høgskolen i Innlandet

Forskningsdagene 2020

  • Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmennheten på nye og spennende måter.
  • Forskningsdagene 2020 arrangeres 16.-27. september. Tema for årets festival er HJERNEN.
  • Gjennom en rekke forskjellige arrangementer kan mennesker i alle aldersgrupper og fra alle samfunnslag høre om og oppleve forskning.
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken