NVE pålegger Statnett å utrede krisetiltak. Myndighetene frykter krise i kraftforsyningen når vi igjen går mot den kalde tida. Pålegget kommer fordi kraftprodusentene ikke har endret atferd når det gjelder eksportvolumer og priser, etter at Statnett økte sin beredskap i Sør-Norge fra «normal» til «stram» i slutten av mai.

Dette handler om å holde tilbake vann i magasinene, for å ha nok til å takle uforutsette hendelser kommende vinter. I stedet for å lytte til myndighetene, fortsetter kraftselskapene å produsere for eksport.

NVE forsøker altså nå å holde kraftdirektørene i ørene. Når tilsnakk ikke er nok, trengs sterkere lut.

Det er grunn til å peke på kraftselskapenes eiere. Vi snakker i hovedsak om staten, om fylkene, og om kommunene. Det er uansvarlig å ikke ta til følge NVE sine tydelige signaler, og når direktørene ikke gjør det, er det en sak for eierne.

Det er grunn til å minne om den historiske begrunnelsen for et sterkt offentlig engasjement i energisektoren. Det offentlige eierskapet har i økende grad handlet om avkastning og utbytte. Eiernes har i liten grad diskutert eget ansvar for forsyningssikkerhet, og direktørs bonusordninger har vært knyttet til økonomiske resultater mer enn samfunnsansvar.

Vi peker mer enn gjerne på kommuner og fylkeskommuner. Det er grunn til å spørre om penger som er tatt ut av selskapene heller burde vært reinvestert i tiltak som kunne gitt høyere produksjon, og det er grunn å spørre om offentlig eierskap faktisk må skal innebære ansvar for at vi har tilgang til det vi trenger av elektrisk kraft. Det er litt mer enn et år til vi skal velge kommunestyrer og fylkesting. Det er på tide å snakke om strømpriser og forsyningssikkerhet, også lokalt.