Gå til sidens hovedinnhold

Hovemoen – byens nære turområde

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I høst har vi sett flere lesebrev om den framtidige E6-traseen som vil skjære tvers gjennom deler av Lågendeltaet og berøre deler av naturreservatet. De fleste innlegg er svært kritiske til det som skal skje, og har samme vinkling og samme konklusjon.

Det som undrer meg litt er hvorfor ikke flere ropte varsku for 3–4 år siden. Vi var bare noen få den gang som fryktet det som kunne skje. Deler av kommunestyret deltok på et møte som ble arrangert på Hovemoen Gård, der det ble pekt på de uheldige sidene med å legge veien på vestsida. Ingen viste noe særlig engasjement, og jeg tror at enkelte heller ikke helt skjønte hva som ville komme. I ettertid er det bare trist at ikke flere lot seg engasjere den gang.

I dag er jeg temmelig sikker på at dette er en tapt sak. Planleggingen har kommet så langt at dette ikke lenger er mulig å reversere.

Men med Lågendeltaets Venner våknet folk, og mange har bidratt med innlegg i GD og sosiale medier. Det meste har dreid seg om fuglelivet, brua og selve naturreservatet som omfatter elva med flere øyer og sandbankene som dukker opp om våren.

Jeg velger å tro at den planlagte brua over Lågen blir å leve med både for folk og dyr. Da tenker jeg på området brukt til rekreasjon og fritid. Har vi belegg for å hevde at fuglelivet blir ødelagt etter at brua er på plass? Jeg vet for lite til å mene noe bastant om konsekvensene for fuglelivet, men det er tross alt en svært liten del av våtmarksområdet som blir berørt. Men det visuelle inntrykket og den sjenerende støyen vil selvsagt forringe området.

Vernesonen går helt inn til elvebredden langs hele Hovemoen. Det betyr at Hovemoen ikke ligger inne i naturreservatet. Derfor er jeg mer bekymret for Hovemoens framtid enn brua over Lågen.

Hovemoen er det nærmeste turområdet for svært mange i Lillehammer. Det strekker seg fra Korgen vannverk i sør nordover langs Lågen til området som i dag er bebygd av Gausdal Land. I øst grenser området mot E6 og Hovedarsenalet, men er gjennom mange år smalnet av pga. at store arealer er tatt i bruk til grustak, steinknuseri, asfaltverk, tømmerterminal, bilopphoggeri, motocrossbane, pistolskytebane, snødeponi og produksjonssted for matjord.

I tillegg finner en lagerplass for diverse virksomheter her.

Som en skjønner er Hovemoen under press fra mange kanter, og skogsområdet skrumper inn for hvert år. I løpet av de siste 30 årene er det nesten halvert.

Så skulle en tro at det gjenværende området er lite attraktivt som turområde. Dette er ikke riktig, da en ser at stadig flere søker til Hovemoen for mosjon og naturopplevelse. Dette er vanlige turfolk, joggere, syklister, folk som rir og brukshundklubben som trener hunder på sporsøk. Lillehammer o-klubb arrangerer treningsløp og setter ut tur-o-poster og stolpejakt forgår her. I tillegg arrangerer Litrim hvert år to mosjonsløp her: Hovemoenløpet og Strandtorgetløpet.

Det er ryddet og merket en 6,5km lang turløype som tar en rundt i hele skogsområdet (Hovemorunden). DNT-Lillehammer har skiltet stien fra Strandtorget nordover helt fram til Gausdalsvegen nord for Gausdal Land. Når en har tilbakelagt Hovemorunden vil en undres over hvor mye natur som fortsatt finnes her. Men enkelte steder blir en sjenert av støy fra næringsvirksomhet som rører seg i den umiddelbare nærhet.

Om våren kan Hovemoen by på de fineste opplevelsene. Spesielt er fuglelivet rikt. Tranene mellomlander på vollene langs elva og sangsvanene er her mye av året.

Om vinteren kommer elgen over fra vestsida for å beite på rogn og furubar. Den er ofte å se i den tette vegetasjonen på Våløya og Storvollen. Hvis isen er dårlig svømmer den over til vinterbeitet.

Rådyr ser en året rundt, og er en heldig kan en oppdage beveren eller hvert fall merker etter dyrenes hogst. Mink har også tilhold her foruten både rev og hare.

Under krigen ble det opparbeidet flere kilometer med kjerreveier her. Det var anlagt tre krigsfangeleirer i Lillehammerområdet: Jørstadmoen, Stampesletta og Hovemoen.

Russiske fanger ble utkommandert til tvangsarbeid og måtte bygge veiene som vi i dag bare ser restene av når vi går rundt i området. Mange mener vi burde tatt bedre vare på disse i respekt for dem som anla dem under store lidelser.

Jeg har tilbrakt mye tid i Hovemoen og sett utviklingen over mange år.

Det er et faktum at det intense uttaket av grus og sand er det som truer Hovemoen mest. Det er ikke den nye E6 i seg selv som er den største trusselen. Men den vil dele Hovemoen i to; og hva vil skje med områdene som blir liggende igjen på hver side? Det vil utvilsomt bidra til at disse områdene lettere vil bli gjenstand for økonomisk utnyttelse. Som kjent skjuler Hovemoen enorme grusforekomster, og hvert år ser en nye områder blir avskoget før en begynner uttak av grus. Når en uttrykker frustrasjon over denne utviklingen, får en høre at samfunnet trenger grus, og en må ta den der den er.

Vi vet at Lillehammer har et stort behov for flere næringstomter; også dette vil tvinge fram videre utbygging av Hovemoen. Det vil naturligvis gjøre sitt til at området mister sin verdi som friluftsområde.

Det er frustrerende å måtte erkjenne at mye av det som har gjort Hovemoen til et populært turområde gradvis vil forsvinne enten veien kommer eller ikke. Jeg håper og tror at det likevel vil være mulig å beholde turveien fra Strandtorget nordover så langt som til Gausdal Land. For flere av de øvrige stiene ser det heller mørkt ut. Inntil så lenge får vi bruke området for alt det er verdt.

Jørn Breili, Lillehammer