Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Betaler sol- og vindenergi for seg?, spør Trygve Bjark, med innlegg publisert 17. september. Spørsmålet er uklart, men han har klart svar på det: At væravhengig og tilfeldig sol- og vindkraft prises (for) høyt, i forhold til regulerbar vannkraft med høy leveringssikkerhet.
Undertegnede har deltatt i energidebatten helt siden striden om utbygging av Øvre Otta og Bøvre begynte, for 48 år siden. For 30 år siden skrev jeg et innlegg i fagtidsskriftet Sosialøkonomen, med overskriften «Kraftpriser» og 12 lange avsnitt. Det ville ta for mye spalteplass her; men jeg kan gjengi innledningen og konklusjonen:
«Vannkraft er en temmelig spesiell vare, fordi langsiktige investeringer i produksjonskapasitet utgjør en ekstremt stor andel av produksjonskostnadene. Derfor er vannkraftutbygging temmelig risikabel økonomisk sett, hvis en ikke har sikker avsetning for produksjonen. Det er svært risikabelt å bygge opp kraftkrevende industri, hvis en ikke har sikker forsyning av det viktigste produksjonsmiddelet, elektrisk kraft».
«Konklusjonen må bli at kraftomsetningen ikke bør overlates til markedskreftenes spill. Det ville føre til stor ustabilitet, stor økonomisk risiko, og for små investeringer både på produsent- og på forbrukersiden. Både vannkraften og de fossile energikildene er svært viktige nasjonale ressurser. Nasjonale myndigheter bør nok anstrenge seg noe mer enn hittil, for å få god utnyttelse av disse ressursene.»
30 år etter at jeg skrev dette har vi et kraftmarked med voldsomme prisvariasjoner i løpet av kort tid, nettopp fordi kraftomsetningen er overlatt til «markedskreftenes spill»! Kommende vinter kan det bli enda noe høyere strømpris enn nå, og hissig debatt om årsaker til det. Noen vil vel da «skylde på» de grove kraftkablene som nå er lagt til Tyskland og til England, i stedet for «markedskreftenes spill»!
Jo Heringstad, Ås