Den siste tiden har det vært flere medieoppslag om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Noen kan oppfatte at vaksinen som gis til barn, ikke gir god nok beskyttelse mot kreft. Det er feil.

Det finnes mange typer HPV-virus. Noen av dem kan føre til hudvorter og kjønnsvorter. 15 typer kan forårsake kreft. Av disse er det noen som er verre og oftere fører til kreft enn andre.

HPV-infeksjoner i kjønnsorganene er svært vanlig hos seksuelt aktive mennesker. Dersom infeksjonene med kreftfremkallende HPV-typer blir langvarige, kan de etter mange år føre til kreft.

For å forebygge alvorlig sykdom, kreft og død som følge av HPV-virus ble derfor HPV-vaksinen en del av barnevaksinasjonsprogrammet. I 2009 for jenter i 7. klasse, og siden 2018 også for gutter.

Når Folkehelseinstituttet (FHI) vurderer og kjøper inn vaksiner, utlyses det anbudskonkurranser etter regler for offentlig anskaffelse. FHI vurderer vaksinene ut fra dokumentert effekt og står helt uavhengig av legemiddelprodusentene.

Det finnes for tiden to HPV-vaksiner tilgjengelig i Norge: Cervarix og Gardasil9. Både i 2016 og i 2020 var det anbudskonkurranse for HPV-vaksine der vaksinens kvalitet (effekt og sikkerhet) ble vektet 70 prosent og pris 30 prosent. Under disse forutsetningene vant Cervarix anbudet i 2016. I 2020 kom det kun tilbud om Cervarix, som dermed fortsatt benyttes til barn i Norge via det offentlige vaksinasjonsprogrammet.

Vaksinen Cervarix har vist at den gir over 90 prosent beskyttelse mot celleforandringer i livmorhalsen når den gis ved 12-års alder. I tillegg viser langtidsstudier at beskyttelsen med Cervarix varer lenge og virker mot langt flere HPV-infeksjoner enn hva den opprinnelig ble laget for.

Det er derfor viktig å være klar over at det er effekten mot sykdom hos vaksinerte i det «virkelige liv» som er fasiten på hvor godt en vaksine beskytter. Ikke hva den opprinnelig var laget for.

Den andre HPV-vaksinen, Gardasil9, beskytter like godt som Cervarix mot de vanligste HPV-virus som kan forårsake kreft. Gardasil9 inneholder antigen (virus-lignende partikler) fra syv kreftfremkallende HPV-typer. Det er forståelig at noen tror at den (Gardasil9) gir bedre beskyttelse enn en vaksine som inneholder antigen fra to (Cervarix). Antigener i en vaksine er jo det som skal stimulere immunforsvaret og føre til beskyttelse mot infeksjon.

Undersøkelser har imidlertid vist at Cervarix gir like god beskyttelse mot forstadier til livmorhalskreft som Gardasil9 har vist i langtidsoppfølging av vaksinerte fra kliniske studier.

«Fasiten» på effekten hos vaksinerte er derfor at begge vaksiner gir 90 prosent beskyttelse mot forstadier til kreft i livmorhalsen. For gutter vil begge de tilgjengelige vaksinene gi like god dekning mot HPV-typer som kan føre til kreft.

Noen taler for at Gardasil9 bør benyttes i barnevaksinasjonsprogrammet fordi den også beskytter mot kjønnsvorter. Kjønnsvorter er en plagsom tilstand, men kan hos de fleste behandles godt. I anbudskonkurranser blir beskyttelse mot kjønnsvorter vurdert, men vektlegges ikke like mye som kreft og død.

Hvorvidt beskyttelse mot kjønnsvorter bør være et viktig mål for HPV-vaksinering på linje med kreft, er en større diskusjon om helseøkonomiske prioriteringer, sett opp mot andre behov i helsevesenet.

FHI er opptatt av at HPV-vaksiner til barn skal gi dem mulighet til å beskytte seg mot alvorlig kreft som kan ramme senere i livet.

Norge har den høyeste vaksinasjonsdekningen i verden når det gjelder HPV-vaksine til barn. I fjor fikk 94 prosent av jentene og 93 prosent av guttene første vaksinedose.

Det viktigste man kan gjøre for å beskytte seg mot kreft, er derfor å la seg vaksinere. Ikke hvilken vaksine som gis. Gratis vaksine til alle barn er det viktigste tiltaket for å hindre kreft forårsaket av HPV.

La oss nå slå ring om HPV-vaksinasjonsprogrammet for å sikre fortsatt høy vaksinasjonsdekning. Misvisende påstander om effekten av den enkelte vaksinetype kan i verste fall skape usikkerhet hos foreldre og dårligere oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet. Det kan motvirke et felles mål: Å unngå kreft og død i Norge.

Feilaktige fremstillinger av vaksinen som benyttes i programmet, er derfor potensielt helseskadelig.

Margrethe Greve-Isdahl, overlege og leder av barnevaksinasjonsprogrammet
Lill Trogstad, leder, Nasjonal oppfølging av HPV-vaksinasjonsprogrammet
Berit Feiring, seniorrådgiver
Are S. Berg, avd. dir., Smittevern og Vaksine
Folkehelseinstituttet