Gå til sidens hovedinnhold

Hunderørret og genforurensning

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har med interesse fulgt med i en engasjert debatt om hunderørreten og dens framtid, der fiskerinteressene naturlig nok vil opprettholde pålegget om utsetting, mens statsforvalteren har vedtatt å stanse produksjon og utsetting av hunderaure.

Det ser ut til å være enighet om at storaurestammene i Mjøsa og Lågen har vært og er skadet av en rekke inngrep. Uenigheten starter når statsforvalteren mener at den naturlige rekrutteringen er tilstrekkelig, på tross av alle skadelige inngrep. Begrunnelsen ser ut til å være å sikre aurestammens egenart for framtida, og skjerme stammen for fortsatt påvirkning fra fiskeutsetting.

Jeg har derfor et faglig spørsmål til statsforvalteren: hvordan forklares at det kan få genetiske effekter at en befrukter oppvandrende hunderørret hunner med oppvandrende hunderørret hanner, klekker og lar fisken vokse opp i det samme vatnet som villfisken?

Skal dette ha noen genetisk effekt må det være med noe annet enn hunderaure som går opp gjennom fisketrappa. I såfall er disse brukt i avlen av hunderauren i over 50 år, og da må en spørre: kan det påvises noen negativ effekt på genene og egenskapene til dagens hunderaure utover eventuelt større genetisk variasjon?

At produksjon og utsetting av hunderørret har reddet stammen fra kollaps er vel udiskutabelt. At utsetting fortsatt, tross bedre naturlig rekruttering, har gitt gode tilskudd til stammens vekst, gjør at det skal gode grunner til å stanse produksjonen og utsettingen av hunderaure, og med over 50 års positive erfaringer bør en kunne påvise klart negative virkninger på stammen av disse utsettingene før de blir stanset.

Ragnar Bjertnæs, Vågå