Gå til sidens hovedinnhold

Hunderørreten på Ernas bord

leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Jeg tar vel ikke mye feil om jeg tror at vår allestedsværende statsminister liker god mat. Ei heller om fisk er det hun som bergenser liker aller best. Det jeg lurer mer på er om hun noen gang har smakt hunderørret. Hvis ikke må hun snart få den på bordet, fordi nå trues denne unike fiskestammen med utryddelse.

Det er nesten ikke til å begripe at denne nasjonalskatten, jo fordi det er jo hunderørreten er, skal bli offer for det jeg tillater meg å kalle begrenset forvaltningsmessig historikk og kortsiktige terawattimer. Hunderfossdemningen ble bygget med en avlats fisketrapp på 1960-tallet. Demningen står snart for fall. Det må da må det være mulig, etter all synsing og forskning, å etablere en hydrologisk og biologisk passasje opp Hunderfossen. En passasje som sikrer et biologisk reproduksjon uten manglende genetiske populasjoner, slik settefiskforvalterne/kraftutbyggerne nå hevder.

Norske myndigheter har tatt et internasjonalt ansvar for forvaltningen av verdens kanskje siste villreinstamme. Hunderørreten har vandret fra Mjøsa opp og forbi Hunderfossen like lenge som villreinstammen har bekledd Dovre og Rondane. Da er det snart på tide at Erna får Hunderørreten på sitt bord. Gjerne som middag på hytta i Hafjell, men først og fremst for å sette til side Fylkesmannens vedtak. En nasjonalskatt er i ferd med å bli ødelagt av manglende regional kompetanse.

Simen Ensby, Øyer