Hva bidrar til en inntektsutvikling for bonden?

Av
DEL

leserinnlegg

I et innlegg den 15. mai, mener Ola Lie Berthling at resultatmålet vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk som brukes i jordbruksforhandlingene bør endres til vederlag til arbeid pr. årsverk. Egenkapitalen må få en forrentning.

Dagens resultatmål forteller hva bønder sitter igjen med for å dekke alt innsatt arbeid, eget og innleid, samt dekke en godtgjøring av egenkapitalen. I jordbruksforhandlingene sammenligner man inntektsutviklingen i jordbruket med inntektsutviklingen for lønnsmottakere. Lønnsmottakere trenger ikke sette inn egenkapital hos arbeidsgiver for å hente ut lønn. Bonden må imidlertid sette inn egenkapital for å skaffe seg en inntekt fra gården.

Norges Bondelag er enig med Berthling i at vederlag til arbeid pr. årsverk hadde vært et bedre resultatmål å bruke for å sammenligne inntektsutviklingen. Vi har tatt opp dette tidligere, blant annet ifm. Landbruks- og matmeldinga som de rødgrønne la fram i 2011. Dessverre var det ingen av partiene på Stortinget som støttet vårt forslag om å endre dette.

Vår oppfatning er imidlertid at den politiske forståelsen av at inntektene i landbruket er lave, ligger til grunn for inntektsmålet et samla storting har sluttet seg til. Dette målet har en klar ambisjon om å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Selv om det hadde vært positivt at det også ble utarbeidet et resultatmål vederlag til arbeid pr. årsverk, er det nok ikke hvilket resultatmål man velger som er begrensningen i å løfte inntektene til jordbruket gjennom de årlige jordbruksforhandlingene. Det handler om politisk vilje. Det har også vært overproduksjon av kjøtt og egg en periode. Nå når markedsbalansen er bedre, gjenstår den politiske viljen.

Sigrun Pettersborg, fung. næringspolitisk sjef, Norges Bondelag

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags