Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Bjørn Kristiansen ettlyser min demokratiforståelse i innlegg i GD 22. februar i forbindelse med at jeg tok opp vurderinger av innspill fra ulike grupper til saken om fylkesgrenser i Innlandet. Demokratiet har flere sider, men grunnmuren i vårt folkestyre er det representative demokratiet. Som borgere velger vi representanter til både Storting, fylkesting og kommunestyrer. Velgernes kontrakt med de folkevalgte er at de folkevalgte skal sette seg inn i kompliserte saker og bidra til informerte beslutninger på ulike politikkområder.
Av og til ber de folkevalgte om innspill fra andre grupper for å belyse saker som er spesielt kompliserte å fatte beslutninger om. På den måten utvides demokratiet. I saken om Innlandet har fylkespolitikerne bedt om innspill fra kommuner, andre organisasjoner og de har bedt om synspunkter fra egne medarbeidere. Mange har benyttet anledningen og kommet med innspill til fylkeskommunen. Dersom du ber om høringsinnspill og i neste omgang hopper bukk over resultatene er det per definisjon udemokratisk.
Folkeavstemninger er også en del av demokratiet. Det er en form for direkte demokrati i tillegg til det representative demokratiet. Det er likevel noen problematiske sider ved folkeavstemninger. Det handler bl.a. om at folket kan ha manglende innsikt i sakene det skal stemmes over og at folkeavstemning ikke nødvendigvis er en garanti for at folkeviljen kommer fram. Ideen om folkeavstemninger og direkte demokrati kan dessuten føre til at folkevalgte representanter i mindre grad kan holdes ansvarlig for samfunnsutviklinga. Valgdeltakelsen ved folkeavstemninger kan også være problematisk. Dersom deltakelsen er lav vil det svekke legitimiteten til resultatet i befolkninga.
Min demokratiforståelse tilsier derfor fortsatt at de folkevalgte representantene på fylkestinget har ansvar for å gjøre en helhetsvurdering basert på sin egen kunnskap om fylkeskommunen, innspill fra kommunene, andre organisasjoner, egne medarbeidere og folkeavstemningen.
Ingrid Guldvik, Lillehammer
Jeg går ut fra at de folkevalgte ikke abdiserer fra ansvaret vi som velgere har gitt dem
