I et leserinnlegg oppfordres det: «Til dere som skal bestemme – skaff dere kunnskap!» Men hvilken kunnskap – om sentrumsutvikling, bostedsattraktivitet, attraktive fritidsboligdestinasjoner?

Spørsmålet som nå er på dagsorden, er om det skal åpnes for ytterligere varehandel i tilknytning til fritidsboligområdene. Det vises til Skei og Sjusjøen med varehandel og sentrumsfunksjoner som er etablert der. Dette er ikke relevante sammenlikninger. Fritidsboligutviklingen på Skei og Sjusjøen ligger langt fra etablerte sentrumsområder med varehandel og sørvisfunksjoner, og kan derfor i liten grad støtte opp om etablerte handelssentrum i kommunen.

I Øyer er alpinsenter, Lilleputthammer, hoteller og fritidsboligområder lokalisert relativt tett på det etablerte sentrumet i sognet. Dette gir Øyer som tettsted helt andre muligheter enn tilfellet er for lokaliseringer slik som på Skei og på Sjusjøen. I Øyer sentrum kan reiselivsnæringen og fritidsboligutviklingen bidra til å utvikle et bredere vare- og sørvistilbud enn hva tilfellet ville vært med grunnlag i kun fast bosatte, noe som vil komme alle til gode. Et bredere kundegrunnlag bidrar til å styrke driftsgrunnlaget, og kan redusere handelslekkasje til Lillehammer.

Et bredere tilbud kan bidra til å øke Øyer sin bostedsattraktivitet. Men hva gjør et område attraktivt som bosted, fritidsboligdestinasjon, reisemål og ikke minst som stoppested? Demografiutvalget med Victor Norman i spissen mener videreutvikling av særpreg som muliggjør ulike bostedsvalg er viktig og at: «Det er det gode samfunnet som bør settes som mål for utviklingen, ikke vekst i seg selv.»

Les også

Uenighet om butikker i fjellet: Krass brevveksling mellom kommune og utbyggere

Men hva er det gode samfunnet, og for hvem? Og hva særpreger et lokalsamfunn? Heller ikke dette er enkelt. Men vi kan kanskje lære noe av tettsteder som Ringebu og Lom? I Ringebu er det utviklet et attraktivt sentrumstilbud med et bredt tilbud innenfor tjenester og varehandel av god kvalitet med aktører du ikke finner andre steder. Annies har vært sentral i denne utviklingen, men også Fru Frøken, Hev og Værfast kan trekkes fram som eksempler. I Lom har mat lenge vært sentralt for områdets attraktivitet, og har sammen med bl.a. Norsk fjellsenter ført til mange tilreisende og ikke minst mange som tar en stopp underveis til et annet reisemål særlig om sommeren. Alle disse aktørene bidrar til å gi disse tettstedene et særpreg, og er det motsatte av for eksempel McDonalds og Burger King, som tilbyr det samme om du er innom i Lillehammer eller en annen kant av landet. Et annet moment er at slike aktører som McDonalds og Burger King i liten grad bidrar til lokal verdiskaping.

Mindre interntrafikk på en destinasjon og klimautslipp er argumenter som brukes for å legge forretningsarealer i fjellet. Det kan også være et argument for at videre utvikling bør skje «i bunnen av bakken», som også er mer vanlig om en reiser til alpene. Der frakter heiser folk til og fra løyper i fjellet, både for nedover- og bortoverski, og det er gåavstand til ulike tilbud lokalisert i et sentrum.

Les også

Hafjell: Dere som skal bestemme, - skaff dere kunnskap!

Så, som ansvarlig for samfunnsutvikling, har våre folkevalgte har ingen enkel jobb. De skal gjennom vedtak ville noe med fritidsboligutvikling med eller uten forretningsarealer i gåavstand, på lik linje med utvikling av f.eks. bolig- og næringsarealer, friarealer og infrastruktur. Alt med mål om å fremme bærekraftig utvikling for kommunesamfunnet som helhet. Det innebærer å vurdere ulike interesser og hensyn mot hverandre bl.a. annet for å sikre at Øyer også i framtiden er et attraktivt sted for bosetting og næringsaktivitet. For fritidsboligutviklere på sin side, er det enklere – de skal selge tomter og er opptatt av å utvikle konkurransefortrinn sammenlignet med andre fritidsboligdestinasjoner.

Så tilbake til oppfordringen gitt i et tidligere innlegg: «Til dere som skal bestemme – skaff dere kunnskap.» Med denne oppfordringen insinueres det at våre folkevalgte ikke har tilstrekkelig kunnskap. Mens for andre framstår det heller som at administrasjonen og politikere reiser høyst relevante spørsmål som bør belyses og inngå som del av kunnskapsgrunnlaget våre folkevalgte bør ha før beslutninger fattes.

Merethe Lerfald, Øyer