Kan det settes likhetstegn mellom utviklingen av OL-parken og Lillehammer og regionens framtid? Bjørgulv Noraberg skriver så i et innlegg i GD den 24. november, der han tar for seg betydningen av OL94, Lillehammer som vintersportsdestinasjon og Olympiaparken sin rolle i alt dette. Det argumenteres for at kommunens årlige bidrag inn i Olympiaparken med 15 skattefinansierte millioner egentlig er utgifter til inntekts ervervelse.

Kostnadene er kjente. Lillehammer kommune ga eksempelvis i perioden 2009–18 driftstilskudd til Lillehammer Olympiapark og Lillehammer skifestival på om lag 82 millioner kroner. Ifølge Innlandet revisjon har drømmen om å bli Europas ledende destinasjon for vintersport kostet kommunen en kvart milliard i perioden 2009–19. Da har vi holdt fylkeskommunen og staten sine bidrag utenfor, selv om det er snakk om mange titalls millioner i tillegg.

Dette gir ifølge Noraberg verdimessige ringvirkninger mange ganger beløpet. Men ingen er tjent med at vi bygger samfunnet kun på sterke følelser og ekte kjærlighet til kultur- og vintersportsbyen Lillehammer. Så, hvor sikker er Noraberg på disse tallene? Er ikke sannheten at det er stor usikkerhet når det gjelder kommunen sin eventuelle fortjeneste i form av godt omdømme/reklame, bedre folkehelse, økte skatteinntekter og innbyggertilskudd fra staten som følge av økt tilflytting?

Det er gjort overraskende få studier på de langsiktige effektene av å satse på anlegg og idrettsarrangementer. Professor Philip K. Porter som har forsket på emnet i mange år, har for eksempel uttalt at han ikke kjenner til noen studier som viser en langvarig gevinst av å avholde store idrettsbegivenheter. Hans konklusjon er at arrangører faktisk ikke kan regne med noen gevinst i det hele tatt. Samme konklusjon faller Rasmus Storm, forskningssjef ved idrettens analyseinstitutt i Danmark og førsteamanuensis ved NTNU ned på.

Det er selvfølgelig mulig at Noraberg likevel har sine ord i behold, fordi Lillehammers satsing unntaksvis bærer fram frukter som er motstandsdyktig mot råte. Ikke noe hadde vært bedre enn det. Satsingen på OL-parken og idrettsarrangement mm har også åpenbart sterk oppslutning blant en del av byens innbyggere. Men kortene må på bordet. Hvis alle kortene spilles skjult som nå, og ingen andre ser hva man egentlig legger, er det fort fristende å jukse, noe som alltid straffer seg.

I en tid hvor kommunens utgifter øker kraftig, inntektene reduseres og kutt kniven kvesses overfor barn, eldre og pleietrengende, er det av allmenn interesse å få innsikt de samfunnsøkonomiske analysene som her legges til grunn. En slik analyse må selvfølgelig innbefatte den alternative kostnaden (verdien av det beste alternativet som velges bort) – kostnaden man har lett for å glemme i slike analyser. Så er det å håpe at en slik analyse ikke kommer like overraskende på Noraberg, som julekvelden kom på kjerringa.

Ulf Holberg, Lillehammer

Olympiaparken – liv eller død?