Næringspolitisk sjef Gunnar Gundersen i Glommen Mjøsen Skog tar i sitt motsvar til Naturvernforbundet Innlandet som utgangspunkt at norsk skogbruk er verdens mest bærekraftige. Hva legger egentlig Gundersen, skogbruket, og den norske staten i begrepet bærekraft innen skogbruk?

Begrepet er tatt inn i lovgivingen, men det er ikke gitt et meningsfullt innhold. Hva med den utvidede definisjonen av begrepet etter lanseringen av FNs bærekraftmål i 2015?

Stortingsmeldingen «Mål med mening», som bygger på FN, vektlegger at bærekraftmålene er gjensidig avhengig av hverandre, noe som medfører at om et av målene forverres så kan en aktivitet ikke kalles bærekraftig.

Les også

En omskriving som jeg ikke aksepterer som et utgangspunkt for en debatt som er viktig

Landbruksdepartementet (LMD) har konsekvent valgt å ikke omtale skogbrukets negative påvirkning på naturmangfoldet. Dette var også tilfelle ved deres behandling av «Klimakur 2030». Over tid har LMD, NIBIO og skognæringen valgt å fremstille skogbruket som både klimavennlig og bærekraftig mot bedre vitende. At Gunnar Gundersen velger å overse kunnskap som kommer fra annet hold, og som klart viser at norsk skogbruk er en stor trussel mot artsmangfold, gjør at han mister troverdighet.

Når Miljødirektoratet utarbeider naturindeksen, er det for å se på tilstanden og utviklingen for biologisk mangfold der skog har en egen deltilstand. Den svake fremgangen for delindikator skog kan ikke tilskrives at skogskjøtselen har bidratt til det.

En indeksverdi på 1.0 referer til intakt natur med lite menneskelig påvirkning. Valg av intakt natur som referansepunkt, betyr ikke at intakt natur må være et forvaltningsmål. Men regjeringen bestemte i desember 2015 at ”økosystemene skal ha god tilstand og levende økosystemtjenester”. For skog ble god tilstand definert med en verdi på 0.6 i naturindeksen. Det kan ikke betviles at dersom en fortsetter å flatehogge de siste restene av skog der det ikke har vært flatehogget tidligere, så vil forvaltningsmålet ikke kunne nås, selv om en skulle nå Stortingets mål om ti prosent vern.

Les også

Glommen Mjøsen Skog sin refs av NINA burde bekymre

Naturvernforbundet har ikke noe eget mål for denne indikatoren. Vi har derimot et sterkt ønske om at skognæringen bidrar til at stortingsvedtaket om vern realiseres, og at skogbruket drives på en måte som tar hensyn til naturmangfold og landskap. For å bevare naturmangfold må det tas i bruk alternative hogstsformer, særlig i naturskog, selv om flatehogst ville gitt større avkastning. Glommen Mjøsens økte fokus på dette ser vi fram til å følge tett framover. Ingen næring kan forvente at rammebetingelsene ikke endres over tid for å ivareta samfunnets interesser, og slike interesser er langt flere enn de Gundersen viser til.

Gundersen misbruker henvisningen til prinsippet om at eiendommen skal overlates til neste generasjon i bedre forfatning. Det er ikke gitt at en skog med en ensaldret bestand av gran vil gi best avkastning til de kommende generasjoner. Det kan underbygges av en ny rapport som Vitenskapskomiteen for mat og miljø la frem 24. april. Ved fremleggingen ble det lagt vekt på at «Tette, ensartede skoger ser ut til å være mer sårbare for ekstremvær og skadegjørere enn skoger med stort mangfold av trær og organismer». Dette står i kontrast til den bekymring Gundersen har mot å måtte gå bort fra bestandsskogbruket.

Les også

Skognæringen må tåle å bli utfordret om flatehogst

Vi er glade for at Glommen Mjøsen Skog er innstilt på en konstruktiv videre diskusjon, og det vil vi gjerne bidra til. Den debatten må ha rom for både naturmangfold og legitime diskusjoner om natursorg og folks forhold til skogen.

Ole Midthun, leder, Naturvernforbundet i Innlandet