På Dagsrevyen sist uke kunne vi se dronebilder av bygda Rauland sin hytteby. 5 500 nye hytter tett i tett på et enormt, bart felt skåret inn i Telemarks landskap. Det lignet på bilder fra en slags skrekkfilm der utenomjordiske har skåret vekk all natur og menneskene ikke er klar over at de er i fare. Enn så lenger. Nå skal 600 flere hytter bygges! Det overrasket meg stort at bygdas ordfører sa, uten å blunke, «Det Rauland som var er ikke lenger det samme. Dette får du ikke reversert. Det vil du heller ikke endre med pluss minus 600 hytter».

GD i dag bringer en stor reportasje med fokus på lederen for Norsk Ornitologisk Forening i Oppland. Han synes å være for ny motorvei på vestsiden og imot å forbedre eksisterende vei på østsiden og å unngå 4 felts motorveibru gjennom deltaet. Han er oppgitt over mangel på kunnskap om fugleliv i Lågendeltaet. Jeg mener å ha fått godt faglig begrunnet informasjon fra biologer både av nasjonalt format, og lokal kunnskapsrik ekspertise om at ny bru og enda mer/enda større motorvei er skadelig og bør stoppes. Var bestemmelsen om å gi Lågendeltaet lovens strengeste vern basert på mangelfull kunnskap?

Skal vi nøye oss med å si, uten å blunke: «Det Lågendelta som var er ikke lenger det samme. Dette får vi ikke reversert. Det vil vi heller ikke endre med pluss minus en ny 4 felts bru og enda en motorvei.»?

På Rauland er det bekymring for arbeidsplasser, bygningsarbeidere, for eksempel, og en lokal Spar-butikk som er avhengig av hytteturistenes handel. Relativt kortsiktige interesser. Mange i bygda protesterer. Det er ikke en prinsippsak, men framtiden som bekymrer dem.

I Lillehammer må det vel være fokus ikke «bare» på naturressurser, men også det faktum at hyttefolket som bruker veien forbi Lillehammer vil kunne komme enda raskere fra A til B, enda lengre utenom byen. Handelsstanden i Lillehammer regner vel ikke med at oppjustert fart gjennom dalen oppmuntrer til avstikkere?

De kunnskapsrike som i sin tid vernet Lågendelta må ha regnet med at da var området, med god grunn, faktisk vernet. Det er fort gjort å ødelegge, men inngrepene som bestemmes i dag har konsekvenser for all framtid.

Debby Lorimer, Lillehammer