Gå til sidens hovedinnhold

Hva koster det å legge ned Granheim?

Artikkelen er over 1 år gammel

aktuelt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Etter snart to år har Sykehuset Innlandet fortsatt ikke funnet ut hvor de skal plassere lungepasientene sine. Vedtaket om å avvikle Granheim lungesykehus framstår mindre gjennomtenkt enn noen gang.

Det viser seg å være krevende å finne plass til virksomheten på Granheim innenfor sykehusveggene på Lillehammer. Veldig krevende. Snart to år etter at styret i Sykehuset Innlandet fattet vedtak om flytting letes det fortsatt etter en løsning.

I styremøtet i Sykehuset Innlandet førstkommende torsdag står Granheim nok en gang på sakskartet. Denne gangen er det ledige lokaler på Revmatismesykehuset på Lillehammer som er vurdert. Vurderingen som er gjort viser at det ikke er plass der heller, i alle fall ikke uten å splitte opp tilbudet til lungepasientene. Det vil i så fall innebære å gå bort fra det som gang på gang er løftet fram som den faglige begrunnelsen for flyttevedtaket: En samlokalisering med den somatiske virksomheten på sykehuset for å kunne gi lungepasienter bedre behandling og tettere oppfølging.

Anbefalingen fra administrerende direktør er derfor, nok en gang, å arbeide videre med å få frigjort nødvendige og hensiktsmessige arealer inne på sykehuset. Nå er fristen for innflytting satt til 1. januar 2021. Alternativene er imidlertid de samme som før, og motstanden mot disse har ikke blitt mindre. Hva som kan kalles hensiktsmessige arealer for utviklingen av spesialisert lungerehablitering er det åpenbart uenighet om. Alternativene som ledelsen i Sykehuset Innlandet løfter fram, framstår i tillegg som lite hensiktsmessige for utviklingen av andre fagområder.

Økonomisk gevinst har hele tiden framstått som den viktigste begrunnelsen for å flytte virksomheten på Granheim inn på sykehuset. Helt siden vedtaket om flytting ble fattet har mange av oss etterlyst et regnestykke som viser hvilke innsparinger dette faktisk vil gi. I dette regnestykket må også kostnadene tas med. Bygningsmessige tilpasninger er én sak, driftsulemper og avbøtende tiltak for andre berørte avdelinger er en annen. I tillegg fører langdryge og utmattende prosesser i seg selv til at Sykehuset Innlandet risikerer å miste verdifull kompetanse på vegen.

Poenget er at før en alternativ løsning for lungepasientene er på plass, er det umulig å si noe sikkert om innsparingene ved å legge ned Granheim veier opp for omkostningene. Det er ikke vanskelig å se at Sykehuset Innlandet er stilt overfor tøffe innsparingskrav. Det er heller ikke vanskelig å forstå at det er krevende å komme i mål med dem. Men det er vanskelig å akseptere en beslutning der premisset ser ut til å være at det er terrenget som må tilpasses kartet og ikke omvendt.

Anette Musdalslien, ordfører (Sp) i Gausdal