Det er for lav lønnsomhet i en ny E6 i Gudbrandsdalen. Nye Veier snakker om at det kreves «drastiske tiltak» for at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten skal bli akseptabel. Det er i realiteten en beskjed om at planene skyves ut i evigheten. Nå har det vært arbeidet med å kutte kostnader helt siden Solberg-regjeringen satte foten ned for strekningene Elstad – Frya og Sjoa – Otta. Det er svidd av nye, store beløp i planprosesser, og sammenliknet med det forrige regjering satte en stopper for, er det vegprosjektet vi sitter igjen med praktisk talt strippet helt ned.

Oppdeling av strekninger, redusert standard på E6 og mindre utbygging av lokalveg. Alt dette er ballonger som slippes rundt planleggernes bord. Alt dette er tanker som innebærer en helt annen veg enn den gudbrandsdøler har vært forespeilet. Noen år etter at tidligere samferdselsminister Ketil Solvik Olsen (Frp) reiste rundt og snakket om fire felt, har folk som bor her for lengst akseptert at det skal handle om to felt og forbikjøringsfelt, konstruert for 90 km/t. Men det har vært et ufravikelig krav at det samtidig skulle være sammenhengende parallell veg for saktegående trafikk, og at tida med gående og syklende på E6 skulle være forbi.

Nye Veiers intense kjør for økt lønnsomhet, er en forlengelse av forrige regjerings politikk. Men det tar også opp i seg forvirring skapt av dagens regjeringspartier. Det er noen måneder siden Sp sin samferdselspolitiske talsmann snakket om nedskalering av nye prosjekter. Han nevnte Gudbrandsdalen som eksempel, og det som nå ser ut til å tyte ut av planleggernes kontorer, er ytterligere nedskalering av noe som allerede er kraftig nedskalert.

Vi vet at regjeringen vurderer hva som skal skje med Nye Veier. Dette tar tid. Det som ikke behøver å ta tid, er å komme med en forklaring på hva som egentlig er regjeringens politikk for Gudbrandsdalen. Alle vet at om samfunnsøkonomisk nytte skal være avgjørende, vil framtidig vegbygging være forbeholdt storbyregionene. Hva mener egentlig stortingsrepresentantene Støstad og Fasteraune at gudbrandsdøler skal finne seg i?

Vi tåler å vente fordi utsatte statlige investeringer brukes som verktøy for å kjøle ned økonomien, men E6-prosessen er i ferd med å passere en grense der dette blir statlig herjing med bygdene.