Putin øker presset mot Vest-Europa med stadig sterkere trusler. De vestlige landene svarer med en klar avvisning av Putins krav. Hvordan skal dette ende?

Putin manøvrerer seg inn i en posisjon hvor han blir nødt til å handle. Fallhøyden ved ikke å gjøre noe blir for stor. Dette må være en villet utvikling fra Putins side. Hvordan kan Putins plan se ut?

Putins primære målsetning er å sikre sin egen personlige makt. Russland er inne i en negativ utvikling: Folketallet går ned. Alkoholismen er et akutt problem. Landets økonomi er ensidig basert på inntekter fra olje og gass. Det vil ikke vare evig. Staten er gjennom korrupt og ineffektiv. Sjansen til å modernisere staten og sikre verdiskapningen på sikt er ikke blitt benyttet mens inntektssituasjonen var gunstig. Pensjonsreformen har skapt stor uro i befolkningen.

Putins popularitet er dalende. Hva kan han gjøre? Krigen i Ukraina er upopulær. Han har imidlertid en vinnersak: Krim. Etter annekteringen av Krim i 2014 var Putins popularitet skyhøy. Krim er forbundet med Russland gjennom en lang bru. Denne forbindelsen er sårbar. Putin kan derfor argumentere med at Russland trenger en landbasert forbindelse til Krim. Russlands overlegne styrker i området ville etter all sannsynlighet relativt hurtig kunne erobre den kyststripen som trenges for dette formålet.

Hva risikerer Putin? Han har over tid arbeidet for å gjøre Russland mest mulig uavhengig av omverdenen: Valutareservene er høyere enn noen gang siden 1989, og landet produserer selv i stadig større grad de varene de er mest avhengige av. Russland har klart seg bedre enn forventet etter at de vestlige landene innførte sanksjoner mot landet i 2014. Etter all sannsynlighet vil etableringen av en landbasert forbindelse med Krim øke Putins popularitet på hjemmebane. I tillegg vil han fremstå som en sterk handlingens mann.

Konsekvensene vil bli en svekket økonomisk vekst i Russland og et rustningskappløp. Interessen for medlemskap i NATO vil øke hos Sverige, Finland, Moldova, Georgia og Ukraina. De østeuropeiske landene – og spesielt de baltiske landene – vil arbeide for en sterkere integrering i NATO. Spenningsnivået i Europa vil øke.

Historien viser oss hva som skjer hvis diktatorer, som setter sin personlige makt over alt annet, får bestemme. – Det går ut over den vanlige kvinne og mann. Erfaringen sier oss at historien har en tendens til å gjenta seg.

Jonas Øgland, Lillehammer