Hvem bryr seg om guttene?

Av
DEL

leserinnlegg

Gutter topper selvmordsstatistikker og frafallsstatistikker, er sterkt underrepresentert i høyere utdanning og mye tyder på at de blir diskriminert i vurderingsarbeidet i skolen. Hvem bryr seg?

På 60- og 70-tallet demonstrerte kvinner over hele Norge, med rette, for større grad av likestilling. Dette førte heldigvis til en bevisstgjøring i folket og blant de politiske partiene som har gjort Norge til et foregangsland i likestillingsarbeidet – på tross av at vi fremdeles har kvinnekamper som må kjempes. Dette er blant annet metoo-kampanjen et svært godt eksempel på. Trollene ble dratt med hodet først ut i lyset – og sprakk mer eller mindre for ende.

Før kvinnefrigjøringen på 60- og 70-tallet var bare 41 % av dem som tok høyere utdanning kvinner. Dette ble med rette en kampsak. I 2018 utgjorde gutter bare en andel på 40,5 av dem som tok høyere utdanning. Gutter har systematisk dårligere karakterer gitt av sine lærere på skolen enn jenter, mens guttene er fullt på høyde med jentene på nasjonale prøver. Det som skiller nasjonale prøver fra andre prøver er at lærerne ikke kjenner elevens identitet. Professor i pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet, Thomas Nordahl uttalte for noen år tilbake på NRK Brennpunkt at dette er indikasjoner på at guttene blir diskriminerte i vurderingsarbeidet i skolen.

Av de elevene som får karakteren fem eller mer i snitt over to og en halv gang så mange jenter som gutter. Dette skjer altså på tross av at nasjonale prøver indikerer at jentene og guttene jevnt over er like kunnskapsrike. Når skal noen gå i bresjen for å løfte gutter som kjeder seg på skolen opp på den politiske dagsorden? Når skal vi ta tak i at over dobbelt så mange unge gutter som unge jenter begår selvmord? Når skal vi stille oss spørsmålet om den norske skolen også er tilpasset gutter?

Selv gikk jeg på skole gjennom nittitallet og tidlig 2000-tall. Jeg kan hilse og si at den skolen var ikke tilpasset meg. Jeg var urolig, laget mye støy og trivdes ikke på skolen i det hele tatt – på tross av at jeg opplevde at jeg hadde mye kunnskap, sitter jeg i ettertid med følelsen av at denne skolen var ikke laga for meg. Det var vondt da og det er vondt nå.

Med en sønn som om to år skal inn i skolevesenet har jeg reflektert mye over hvordan jeg selv opplevde egen skolegang. Stygg håndskrift, urolig, ukonsentrert og en skole som i altfor stor grad var laget for barn som hadde de motsatte egenskapene preget min tid i grunnskolen.

Stoltenberg-utvalgets rapport om kjønnsforskjeller i skolen viste blant annet at av dem som får spesialundervisning i skolen er 70 % gutter, guttene topper frafallsstatistikker i videregående og jentene får bedre karakterer enn guttene i alle fag med unntak av kroppsøving.

Jeg etterlyser en større bevissthet og et sterkere fokus på guttene i skolen – her må lokale og sentrale folkevalgte gå foran. På tross av at unge gutter topper selvmordsstatistikkene, underpresterer på skolen i forhold til jentene og topper frafallsstatistikkene er disse problemstillingene knapt diskutert i det offentlige ordskifte.

Det må vi gjøre noe med. Det fortjener guttene våre.

Tor Valdvik, Asker

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags