1. mai er arbeiderbevegelsens internasjonale kamp- og demonstrasjonsdag. Jeg kjenner alltid på en stor stolthet over å få være med å markere denne dagen. Vi bør ta oss mer tid til å reflektere over hvordan vi har kommet dit vi er, og hva har det kostet de som har kjempet kamper før oss. Det bruker jeg denne dagen til, og mange med meg. Derfor har jeg lyst til å skrive om dette i et historisk tilbakeblikk.

Den første markeringen i Norge fant sted i 1890. Kampsaken var 8-timers arbeidsdag og det forble kampsaken i mange år framover. I 1919 fikk arbeiderbevegelsen gjennomslag for dette. Det bringer et viktig spørsmål på banen, hvem er egentlig arbeiderbevegelsen?

Arbeiderpartiet ble stiftet av fagforeninger som skjønte det måtte et politisk parti til for å få gjennomslag, dette skjedde 21. august i 1887. Det første valgprogrammet til Arbeiderpartiet hadde bare fire punkter: alminnelig stemmerett, lovfestet normalarbeidsdag, direkte skatt og støtte til anerkjente og berettigede arbeidsnedleggelser. Kampsaken som var en stor del av bakgrunnen for å markere 1. mai fram til 1919 var en av Arbeiderpartiets fire viktigste saker. Allmenn stemmerett for kvinner ble også en viktig seier for arbeiderbevegelsen i 1913. I alle årene siden har hele arbeiderbevegelsen også samlet seg om en rekke andre saker som vi ønsker gjennomslag for, og disse markerer og fremmer vi på 1. mai.

Det er slik at den regjeringa som sitter med flertallet i dag ikke kjemper arbeiderbevegelsens kamper, og har tradisjonelt sett heller aldri gjort det. Igjen er det bare å åpne historieboka. Høyre har stemt mot allmenn stemmerett. Høyre har stemte en rekke ganger mot innføring av 8-timers arbeidsdag. Høyre har stemt mot lovfestet rett til videregående utdanning. For å nevne noen eksempler. Da er ikke 1. mai deres dag å markere sitt politiske standpunkt på, fordi de er ikke enige i arbeiderbevegelsen sitt politiske syn. Dette koker derfor ned til mer enn at alle partier har arbeidere som stemmer på seg, det handler om politikk og hvilke retning vi vil styre landet i.

I år var hovedparolen "Sterkere fellesskap". Arbeiderpartiet jobber for at flere skal få en heltidsjobb og dette er den viktigste saken vår ved høstens kommunevalg. En trygg heltidsjobb er vesentlig for å kunne leve et godt liv. Vi skal også sørge for et arbeidsliv som tar vare på oss og som sørger for anstendige arbeidsforhold. Dette er arbeiderbevegelsen enig om. De lokale komiteene blir også ofte enige om egne paroler, som kan for eksempel være "Bekjemp høyreekstremisme og hatefulle ytringer", "Anerkjenn Palestina" eller "Ja til 6-timers dagen".

Det finnes mange historier som er brutale og relevante på en dag som 1. mai. Min farfar fortalte meg en gang om fyrstikkarbeiderskene ved Akerselva. De dannet sin egen fagforening med Fernanda Nissen i spissen og gikk til kamp for bedre lønn og fordi de rett og slett jobbet under helsefarlige forhold. De fikk ikke gjennomslag da, men de markerte og gjorde kjent en viktig bakside av arbeidslivet den gangen. For sin egen del uttalte de at streiken hadde vært viktig fordi det fikk dem til å se på seg selv om mennesker. Det er disse menneskene vi i arbeiderbevegelsen fortsatt tar kampen for og med, vil du være en del av det, så bør du bli en del av arbeiderbevegelsen og støtte vår politiske retning.